Norge på langs/spørsmål og svar

Får en del spørsmål om min Norge på langs tur. Tenkte å svare på noen av de mest stilte her.

ps. Noe av utstyret har jeg fått til redusert pris og noe er sponset, men det som nevnes her er utstyr og varer jeg er fornøyd med og som har fungert underveis på turen.

  1. Hvordan navigerte du og hvordan velger du rute?

En god kombinasjon. Jeg hadde med meg kart og kompass under hele turen, men på merkede ruter, brukte jeg ikke kart og kompass. Hadde det i hovedsak med for i bunn og grunn er det det jeg stoler på. I tillegg hadde jeg med garmin inreach. Denne brukte jeg ikke til navigering, men til kommunikasjon, til tracking og for nødsfall (nødpeilesender).  Så i korte trekk brukte jeg en app som heter Norgeskart friluftsliv også brukte jeg kart.

Jeg valgte ruten min ut i fra der jeg selv ville gå. Jeg kunne gått på nett og funnet ruter som var ferdig «laget» men jeg ville bruke tid på å planlegge og gå igjennom alt selv. Jeg tegnet inn ruten min både på kart og på appen Norgeskart. Denne turen skulle være min og da vil jeg planlegge alt selv. Jeg gikk også kun i Norge ( sett bort ifra 5 km i Sverige) Så da var det fint å velge rute selv.  Ruten min har vært på merkede turstier, umerkede stier, gamle skogsveier, utenfor stier, asfalt, grusvei you name it. På Norgeskart appen og karverket sine kart er alle stier og merkede ruter lagt inn. Fint hjelpemiddel når man skal velge seg sin rute.

2. Hvor mye navigasjonserfaring hadde du før turen?

Jeg kunne bruke kart og kompass og navigere meg frem via terreng. Synes det var viktig å lære seg denne kunnskapen før en slik tur. Trenger ikke å være ekspert. Men i nødsfall er det viktig å kunne grunnleggende navigering tenker jeg.

3. Hva forer du hundene med på slike turer? 

Høyenergifor. Jeg blandet 50/50 med

Genesis pure Canada – består av 80% kjøtt og 20% frukt, urter, bær og grønnsaker. Genesis Pure Canada er 100% kornfri.

Chicopee active -28% protein – 20% fett

Begge type for inneholder protein, fett og nok næring til en slik tur. Trenger ikke å gi olje eller andre vitaminer i tillegg. Dette fungerte godt for begge to. Erfarte at de hadde behov for mer enn hva det som beregnes på sekkene. Både grunnet varme, aktivitetsnivå etc. Så økte formengden underveis.

I tillegg til foret fikk de hundepølser ( ved hvert depot, de veier mer så hadde det med de første dagene. Jeg bar ofte de for hundene).  Pølser fra Top pet Products. De trenger ikke å fryses og holder seg godt i vanlig utetemp.

4. Fant du noe som funket godt til oppladning av tlf og andre duppeditter?

Kort og greit, Ja. Hadde med meg i starten en powerbank på 12000mah. Samt et solcellepanel fra Reisegrossisten. Hadde testet ut et dyrere solcellepanel fra Goal zero. Som jeg ikke syntes fungerte. Det jeg brukte hadde tre flater til oppladning. Om morgenen la jeg den ut utenfor teltet og hadde jeg tømt batteribanken eller mobil for strøm. Hang jeg den ofte utenpå sekken. Jeg hadde ingen problem med oppladning på turen. Siste innspurt i slutten av oktober var det minimalt med sollys og jeg valgte å ha større powerbank (30 000mah) som holdt godt mellom mulige ladestasjoner.

5. Hvor stor sekk anbefaler du?

Jeg brukte 85L på turen. Jeg ville ikke anbefalt noe mindre, hvis det ikke er flere som deler på utstyret. Jeg gikk jo alene i hovedsak så alt av mitt utstyr skulle ha plass i en sekk. Jeg kunne godt ha gått opp til 95L men jeg er såpass liten at jeg trenger en sekk beregnet for en kvinnekropp. Jeg brukte under hele turen Osprey Xena 85L. Den holdt all slags slitasje og ikke minst vekt. Når jeg til tider bar maten til Bison var sekken oppe i nærmere 35 kg. Den holdt også i forhold til volum. Da jeg ble flinkere til å pakke sekken underveis.

6. Hvordan gjorde du det med depot underveis? Hvor ofte fikk du nytt depot? Har du en liste over hvor du sendte depot? 

Fikk mange spørsmål angående dette. Jeg pakket ferdig to depot og sendte før jeg dro,  Det varierte men jeg fikk som oftest depot etter en uke eller 10-14 dager. Det lengste jeg gikk uten ny forsyning var 15 dager. Jeg lærte også at min planlegging av depot og avstander ble feil og jeg gikk lengre og raskere enn jeg hadde regnet med. Sånn at jeg fikk litt for mange dager med mat i forhold til dager jeg hadde til neste depot. Jeg har dessverre ikke noen fullstendig forsyningsliste. Da jeg hadde vær som endret seg underveis og rute som endret seg. Det første depoet jeg sendte var til Ljosland fjellstove. Nr 2 tok min venninne Ida med seg når hun møtte meg på Haukeliseter. Jeg hadde et rom hjemme med alt av utstyr, mat,frokost, reserveklær og utstyr. Jeg hadde en smørbrødliste for 1 ukes depot og 2 ukers depot. Så min samboer pakket og sendte til de stedene jeg ba om underveis. Noen var planlagt på forhånd og noen kom til underveis på turen. Alt fra fjellstuer,lokale, venner, nærbutikker osv.

7. Innhold i et depot?

  • 10 dagers depot.
  • Frokost for 10 dager (+1dag)
  • Middag for 10 dager (+1dag)
  • Lunch- tre fire porsjoner med hjemmelaget turmat ( suppe og ris som oftest)
  • 6-8 musli/proteinbarer
  • diverse Bruspulvertbl/solbærtoddy/kakao/kaffe
  • Et par rene og eventuelle nye sokker
  • For og snacks for hundene (+2dager)
  • Potesalve
  • GODTERI (diverse)
  • Toalettpapir
  • Kartblad for området videre

Diverse

  • Eventuelt utstyr som skiftes ut
  • Lappesaker (ny tråd,teip, hurtigtørkendelim)
  • Eventuelt nye medisiner (smstillende)
  • skrivesaker
  • Kinesiotape
  • eventuelt toalettsaker

 

8. Hvordan holder du humøret oppe  i møte med dagesvis/ukesvis med regn og vind?

Vind er ikke et så stort problem. Jeg bor i Hammerfest og vind er hverdagen, bokstavelig talt. Så de få dagene uten vind settes veldig pris på.

Men når det gjelder dagesvis med dritvær. Kan jeg godt ha dårlige dager. De som tror at man går å smiler hver dag på en langtur. De tar feil.  Jeg tenker som så at vi alle trenger tunge dager for å sette pris på de dagene som er gode.  Men når du går der i regnværet og hater livet littegrann da er det fint å ha en gulrot i vente eller noe å se frem til. Som nytt depot med mer snacks og godteri. En hytteovernatting  i vente, en varm sovepose og krype ned, eller bare musikk på øret en liten time. Små ting hjelper.

Så kommer jo de fine stundene i dritværet også. Når regnet stilner, eller du går forbi et fantastisk landskap.

9. Hvor mye mat i sekken vs kjøpe på veien?

Jeg hadde alltid mat i sekken for de dagene jeg hadde til neste depot. Jeg kjøpte jo mat underveis hvis jeg hadde mulighet. På fjellstuer eller butikker langs min rute. Selfølgelig kjøpte jeg middag eller et lass med bakevarer på butikken. Men jeg baserte meg ikke på å kjøpe mat underveis.

10. Hvilken etappe var den tyngste?

Mentalt, så var den første uken den tyngste. Varmen, asfaltgåing og ikke minst det å bryte opp med den komfortable hverdagen hjemme. Det gikk ikke en time uten at jeg tenkte tanken på å bryte. øynene mine var hovne etter å  ha grått store deler av dagen. Jeg kom meg igjennom første uken og etter det ble det bedre og bedre. fysiskt sett så har det vært etapper som har vært tyngre enn andre, men ingenting sammenlignes med de første 6 dagene.

 

 

Kom ganske spørsmål om turen. Kommer en ny post snarest med flere svar på spm 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Året som gikk. Del 2

Juli

Ny måned og jeg har nå vært på tur i litt over fire uker.  Arja dro hjem med samboer og Bison fortsatte med meg etter tre ukers hvile etter hoggormbittet. Jotunheimen passerte vi, fortsatt i stekende hete. Fikk et ublidt møte med kyr og villsau. Gikk over Dovre og møtte på Moskus. Ikke minst fikk jeg et lengre opphold i Oppdal. gjorde godt etter å ha gått x antall mil med reservesko som hadde gitt meg noen mindre hyggelige gnagsår. Gjorde godt med pause

Vakre men tunge Jotunheimen

Kikker ut over mitt neste mål. Dovre nærmer seg, men først Lom og Bakeri.
Tilbrakte natt i ei enkel steinbu ved leirvatnet.
Fin merket rute i Dovrefjell

 

August

Jeg var kommet langt opp i Trøndelag og nærmet meg sakte men sikkert Nordland. I løpet av August passerte jeg blant annet Forollhogna, Skjækerfjella, Børgefjell, Okstindan. Besøk av lillesøster fikk jeg også 👋

To stk som var mer enn glad for litt regn!! (bildet er fra Dovrefjell)

Allerede i august begynte bærene og bli modne. Nå er det flust nesten overalt!
Lillesøster tester langturlivet

September
Bison fyller 9 år. Nordland gjør meg godt! Fauske, Sulis, Hamarøy og en fantastisk gjestfrihet. Jeg fikk variende vær og noen dager tyngre enn andre. I slutten av denne mnd gikk jeg også inn i Troms. Fikk snøvær og ruten måtte endres

Natt nr 100! strålende sol og turens første frostnatt
Junkerdalen nasjonalpark
Junkerdalen
Sliten men glad frøken! Som ikke hadde anelse om hva som ventet
Livet på tur er ganske bra !

Oktober
Asfaltgåing, fantastiske teltplasser, kaldere dager og ikke minst gjensyn med Arja. Reisadalen nasjonalpark og på nytt trasking i vinterland. Kalde elvekrysninger, selskap av storebror, nordlys, reinflytting, overnatting hos en fantastisk fin gjeng reindriftsamer. Siste uken hadde jeg besøk av Jeanette og jeg fullførte Norge på langs alene. Jeg fullførte etter 153 dager på tur. Jeg trodde aldri noen gang at jeg skulle klare å fullføre, men det gjorde jeg virkelig og den følelsen kan faktisk ikke beskrives. På Nordkapp ventet samboer og venner. det ble både champis og sjokolade på Nordkapp.

Hadde en fantastisk natt her like utenfor Kautokeino

Stakkars slitne storebror på tur
Vakre vakre Finnmark
Dette fine mennesket holdt meg med selskap i en uke på tur
5 km unna målet.
Det her glemmer jeg aldri!!!

November
Tar noen rolige dager hjemme før jeg starter i jobb. Eller rolige ble det ikke. Kroppen og hodet var vant til 5-10 timers gange hver dag. Så det ble trening og mye tur. Etter 10 dager var jeg tilbake på jobb. kun tre vakter før det ble en liten overnattingstur

En av årets siste solstråler! Liten tur like i nærheten av hytta
Etter noen dager hjemme var det godt med en bitte liten overnattingstur

 

Desember
Året nærmer seg slutten. Hodet mitt er fortsatt ikke helt ute av turbobla og jeg begynner å kjenne på lengselen etter tur. Jeg tar det litt tyngre enn jeg hadde forventet men hva skal man regne med etter å ha vandret i sånne mange mnd. Denne månedens høydepunkt må nesten ha vært den årlige mørketidsturen til seiland. vær og føre var ikke som året før, med ski, pulk og en meter nysnø. Det ble fjellsko og sekk dette året. Ble ikke noe mindre julestemning av det. Litt snø var på det på Seiland, stjerneklart var det også. I sekken hadde vi ved, god mat og drikke. Jeg hadde også tatt med både julepynt og lys. Så stemningen ble komplett.
Det har vært et helt fantastisk år. Nå er jeg spent på hva 2019 byder på.

Julestemning på seiland
Arja har pyntet seg med juleskjerfet sitt

 

 

Ønsker alle et fantastisk 2018!

 

 

Året som gikk! Del 1.

For et år. Jeg synes det er litt vemodig og si farvel til 2018.

Januar.

Vi rømte fra Mørketiden og besøkte kennel trapline hvor både Arja og Bison kommer fra. på dette tidspunktet hadde vi heller ikke hentet Bison. Vi dro ned både for å hilse på Bison og kose oss hos Torhild og Petter.

I slutten av mnd dro meg og Jeanette til Pasvik. En fantastisk fin uke. Vi hadde alt fra -38 til -6. Første natten ble i en gammel koie som var like lekk som en sil. I løpet av uken var også kåringen for årets turjente og jeg var kommet helt til Finalen. Ganske gøy bare det. Ble ikke årets turjente, men det gjorde ingen ting. Jeg satt og koset meg med bestevenninna mi, hadde noe godt i glasset og var midt i ødemarka. Kunne med andre ord ikke hatt det så mye bedre. Sist men ikke minst så fylte Arja 2 år 21 januar

Fine lille bursdagsbarnet
Fine snille Bison
Hos Kennel Trapline. Fikk vi tid til sledekjøring, Shibakos og ikke minst hilse på Bison igjen
Snørekjøring med Bison
En liten topptur innimellom nattevakter.
Fantastiske Pasvik
Både polarbrøda og nugattien var frossen så det ble tineprosjekt
Idyll
Fine Holmenkoia. Ikke særlig god til å holde varme i da.

Februar

Det ble små skiturer, siste rest av turmat til Norge på langs ble laget og jeg nærmet meg ferdig med ruten min. Skjedde ikke så mye denne måneden. Hadde den perioden med mest jobb i Februar.  Siste finjustering i forhold til trening og dekkgåing var det også

Turmat laging

Mars

Påskeferie og hyttekos. Ikke minst min første vintertur helt alene. Selv om det bare var snakk om 8 mil. Jeg fikk meg en skikkelig prøvelse på turen i hvert fall med både storm og whiteout. Det var en fin læring før langtur.

Litt isfiske må til
Skikkelig whiteout
Flott på Jotka fjellstue. Ble en god dag her før jeg gikk videre mot Lakselv og Skoganvarre
Sliten og lei etter en tung dag i skikkelig uvær.

Flott vårvær i Hammerfest

April

Bursdagsmåned og bading. Noe jeg forsåvidt gjør hver måned.  Bison er også endelig kommet i hus og Arja må venne seg til å ikke være «enebarn» lenger

Fornøyd Bisonguttkoselig
Koselig lunch ute etter jobb 😊
Deilig aprilbad

En deilig liten telttur på Miesi

Mai

Planlegging, planlegging og minst nerver, en hel haug med nerver.  Småturer og pakking av depot.

Avreise. Depot er sendt avgårde. 29 Mai står jeg mutters alene på Lindesnes fyr og aner ikke hva som venter

Litt jacuzzikos med bobler må til før avreise til søringland
Hyggelig med gjensyn. 2 år siden jeg så storebror
17 mai feires på en fjelltopp

Juni

Norge på langs; Stikkord hetebølge, tanker om å bryte, Setesdal, Hardangervidda.

Altfor varmt!!
en liten perle langs veien mot Ljosland fjellstue
Fantastisk solnedgang i Setesdal
Sliten men glad Norge på langs vandrer

Første del av året var fantastisk neste del var absolutt like bra.

Fortsettelse følger

 

 

Ljosland til Haukeliseter

Da var jeg faktisk kommet helt til Hallingskarvet, men jeg skal skrive en liten oppsummering av etappe nr 2.

(Bildene kommer nederst i innlegget.)

Den startet på Ljosland etter en god dags hvile. Planen var å fortsette alene men Aiden hang seg på videre. Dagens mål var Gaukhei ca 2 mil unna Ljosland. I første omgang gledet jeg meg villt til å komme meg vekk fra Asfalt og biler. Inn til fred og ro. Hele området rundt ljosland var i byggingsfasen så måtte gå utenom sprengningsområder osv, men når man først var ute av det og kom inn på ei lita tursti som skulle ta meg til gaukhei. Så kjente jeg skikkelig på den gode turfølelsen. Varmen i dag var også trykkende så jeg tok gode pauser for Arja sin del. Etter rundt 5 km ble det et godt og avkjølende bad. Turen til Gaukhei var krevende, dag to med sekk på ryggen og ikke minst fullt opp med nytt depot. Det var flere km med kratt og ur. Men når jeg plutselig så hytta i det fjerne.. aah den følelsen skal man ikke tøyse med. Arja sovna tvert så fort vi var innafør dørene. Jeg slukte en turmat og sov som en stein.

(Dag 10, 7juni) Dagen etter sov jeg så lenge jeg bare kunne. Hadde ingen planer om å stresse. Møtte en hyggelig kar som også var ute å gikk. Det som er fint når man er på tur er at man møter så mange likesinnede. (Takk for praten Vidar).

Skal ikke skrive om alle dager, men her kommer noen av høydepunktene.

  • Campen på toppen av svarteløkfjellet. Den delte jeg med Aiden som også går Norge på langs pluss Alex en dritkul fyr som allerede har vært å traska i over 200 døgn og har gått igjennom halve europa.
  • Alle søte lemen som vi så, pluss rype, rådyr og ørn.
  • Den iskalde ølen som jeg fikk av et hyggelig kjærestepar på svartenut
  • Når jeg endelig kom meg til bykle og rakk akkuratt butikken. Det vil si fråtsing på høyt nivå.

Så uten tvil et stort høydepunkt på denne etappen. De to dagene jeg tilbrakte hos familien Bratland. Som jeg rakk å bli ganske så godt kjent med. Finere og mer gavmilde mennesker har ikke jeg vært borte i ❤

Etter dette var det kun 3 mil igjen fra Bjåen til Haukeliseter. En ikke så kjent tursti men utrolig flott natur og møtte ikke her heller et eneste menneske. Møtte sau da, som Arja har veldig lyst til å springe etter.

Denne etappen i forhold til første etappe kan ikke sammenlignes. Lite tunge tanker, lite anger og mye glede og flott natur. Første del gråt jeg vel nesten mer enn jeg smilte. Nå har det heldigvis snudd. I tillegg så venter det nå ei uke med selskap av mine fine venninne Ida.

 

❤???

Her er jeg på tur oppover mot Gaukhei
Her har Arja fått øye på en liten røyskatt ?
Utrolig flott i setesdalheiene

Rypemor som passe kyllingene sine

Fornøyd vandrer

 

 

Norge på langs. Lindesnes-Ljosland

Den følelsen jeg fikk når samboeren kjørte avgårde og jeg sto alene igjen ved Lindesnes fyr. Den var heftig, en blanding av både godt og vondt. Istedenfor å stå og sutre bar det avgårde med engang, første dagen på tur (shit)

Første delen av turen gikk på vei fra Lindesnes fyr til Vigeland. En nokså trafikkert vei med både turister og tungtraffikk. Vi gikk forbi flere fine sørlandsidyller og ble sneiet av x antall biler. De første dagene har nesten gått i surr allerede, men første camp 1

Utsikt fra første camp

Det ble i telt litt over ei mil fra der vi startet. Heldig var jeg også rett etter teltet var slått opp styrtregnet det og det var masse tordenvær. Det skal sies at det er det eneste regnværet/gråværet jeg har hatt hele første uka. Bison og Arja har det fint, men de sliter endel i varmen. Så finner ut helt fra starten at det å gå på dagtid blir så og si umulig. Det blir gåing i tidlig morgentimer og sene natterstimer og forsøke å sove på dagtid klarte jeg ikke. I tillegg bekymrer jeg meg mye over varmen og polarhundene mine. Så det går litt utover det å passe på meg selv. Spiser lite av både vått og tørt.

Siterer litt fra dag to i dagboka mi «Tung varm dag i dag. Sto opp kl 04 for å unngå den værste varmen. Lummert ute pga regnværet fra i går. Trist og lei, tankene kommer fort når man ligger i ei hengekøye i 12 timer og venter på kaldere vær. Gikk fra snik kl 20:00. Kom til Vigeland og rema 1000. Gikk amok ??. Endelig inne på mindre vei»

Bare litt fra denne dagen. Varme, lite mat, lite søvn, mye bekymring. Gjorde starten mentalt tung. Det er vel sånn det skal være. De fleste jeg har snakket med eller lest om forteller ofte at den første uka er den værste. Så det er ikke bare fryd og gammen folkens! Min stakkars samboer har fått gjennomgå. Tror nok jeg har ringt et par ganger og grått for å si det sånn, meen det har blitt bedre for hver dag. Ikke minst mer natur og mindre folk. Det kan jeg like.

Ikke minst bare på denne lille uken har jeg vært borte i så masse fine mennesker. Ikke minst da Bison ble bitt av hoggorm. Da følte man seg hjelpesløs. Ingen bil til å komme meg noe vei. De fleste vetrinærer var gått hjem for dagen og ingen taxi kunne ha hund i bil. Selvom situasjonen ble godt forklart, men Mandal taxi og Finn Ove kom å hjalp en stakkar i nød. Ikke bare fikk vi Bison trygt levert og behandlet hos vetrinær, men han kjørte han likesågodt helt til kennel sånn at han kunne bli bra og hvile. Det setter jeg så stor pris på. Eller den kvelden jeg fikk lov å sove i Sommerhytta ved vannet til et koselig ektepar. Eller til de som driver Ljosland fjellstue som kjører til bygda (2mil) fordi depot mitt var sendt til feil addresse. Altså det finnes gode mennesker der ute ❤❤❤

Så selvom det har vært tungt og trist. Så har det også vært veldig fint og ikke minst har det vært verdt det.

I morra går det videre. Skal slå følge en dag til med Aiden som også går norge på langs. Veldig hyggelig med litt selskap! ?

 

Testing av klær ♡ RR

Jeg har vært så heldig å få sponset turjakke og bukse fra merket Revolutionrace. (inneholder reklame).

Jeg har nå testet klærne i et par mnd. Tenkte derfor å skrive litt om dem og hvordan jeg synes de fungerte til mitt turbruk.

Hiball Jacket

Jeg likte svært godt den høye kragen og hetten med god plass. Både til hjelm og en god varm lue. Den høye kragen beskyttet godt mot vind.

Jeg gikk over Finnmarksvidda og da fikk jeg testet den ut skikkelig. Både i sol og snøstorm. Jeg kan si at jakken infridde. Jeg har brukt den til de fleste vinterturer i år. Den lufter godt når det er varmt og jeg synes den isolerer godt også når det er kaldt. Jeg valgte å størrelse medium så hadde jeg god plass til ull under jakken.

° Vannavvisende, tåler kraftige regnskurer

° Ventilerer ekstremt bra

° Forsterket skjerm i lue

° Ekstra høy krage

her har du litt bilder med den flotte jakken:

Godkjent til vintertur i Finnmark

Nordwand Zip off pants

Denne har jeg ikke testet ut like lenge. Denne buksen har en super funksjon. Å det er gjøre den om til shorts og det uten å skifte. Gikk en topptur til Ørntind. Sola tittet frem og det var faktisk shortsvær i Hammerfest (ikke så ofte det skjer). Istedenfor å stoppe å skifte var det bare å sippe av buksebena. Enkelt og sykt behagelig. Så jeg er veldig fornøyd. Denne buksen har jeg tenkt til å ta med meg når jeg går Norge på langs.

° Slitesterke YKK-glidelåser

° Avtakbare ben

° Stretch ved hoftene

° Benkroker for feste i støvelsnørene

° Justerbare benavslutninger med knapper

° Forsterkede grensømmer

° Strikk bak i midje for optimal passform

Bukse og jakke fra RR

Anbefales!!

Tursnacks og tørking av frukt

Har tidligere skrevet om tørking av grønnsaker og turmat. Nå tenkte jeg å ta for meg litt av den tursnacksen jeg lager og hvordan man enkelt tørker diverse frukt.

Bildet lånt fra google.

Først kort om hvordan man tørker frukt. Hvis du ikke har en tørkemaskin kan du fint også tørke i stekeovn.

frukt som passer perfekt til tørking er:

All frukt som er skrevet nedenfor tørkes på 57 grader (ca 50-60 i stekovn) Tørketiden varierer etter hvor tynt og lite du kutter frukten.

  • Eple:
  • Banan
  • kokosnøt
  • ananas
  • pære

For å nevne noen. En liten huskeregel du kan lage deg er at vannholdige frukter passer dårlig til tørking som f.eks alle typer meloner.

Oppskrift på Bananknekk. Supert som mellommåltid og tursnacks. Veldig greit å kunne oppskrift på, for hvor ofte har du ikke noen overmodne bananer liggende hjemme. Denne oppskriften til et brett i tørkemaskin eller stekebrett.

  • 4 modne/overmodne bananer
  • 3 SS med peanøttsmør (gjerne økologisk)
  • 50 gram kuttede nøtter ( f.eks mandler, pecannøtter)
  • 1 ts kanel og eventuell litt honning.

Mos alt sammen i blender eller med en gaffel. og smør det utover bakepapir i et passelig tynt lag, litt viktig at du har et jevnt lag sånn at det tørker likt. Du kan enten knekke av biter når den er tørket ferdig, eller du kan lage passelig biter med et pizzahjul eller kniv. Tørkes på 57 grader til den blir læraktig eller helt tørr. Du velger selv konsistens.

Oppskrift på den ultimate turfrokost (min ihvertfall) . Masse god næring og veldig enkel å lage.

Den holder til ca 8 dager.

  • En hel pakke lettkokt havregryn
  • En pakke rosiner
  • Egen tørket eple ( tørker ca. 3 epler til denne porsjon )

– Kjøp valgfri eple, er ikke så farlig hva slags type. Kutt i små biter i lik størrelse. jeg velger å dyppe eplene i sitrusvann før jeg tørker dem. Det gjør at eplene holder fargen og ikke brunes, gjør heller ingen ting med en liten snert av sitrus.

  • En pose med tørmelkpulver
  • en pose med mandler, som jeg kutter opp.
  • Ønsket mengde kanel og sukker

 

Lykke til

 

Tre blir til fire

Nei det kommer ikke en baby i hus. Det skal være sikkert og vist. Hadde passet seg særdeles dårlig rett før Norge på langs.

Meen om litt over en uke så kommer det en flott kar i hus som lyder navnet Trapline Daredevil Bison.  Han er fra samme kennel som Arja (trapline horizon Arja). Han er 8 år og har gått flere år som lederhund i spannet til Torhild Ringerike.  Hvis du vil lese mer om han og rasen Alaska malamute så gå inn på nettsiden til kennel Trapline  ( http://www.trapline.no/index.php/vare-hanner )

Tipper han har akkuratt like mye personlighet som Arja

Planen er jo at denne flotte karen skal gå Norge på langs med meg og Arja og starte sin pensjonisttid med et smell. Prosessen med å gå fra en til to hunder har vært litt lang eller tidkrevende. Samboeren i huset var nemlig ikke helt med på notene om å ha to hunder,Men etter mye godsnakk og ikke minst besøk hos Kennelen har han forlengst gitt opp og gleder seg vel akkuratt like mye som jeg til vi har hund nr 2 i hus.

 

Her ser du Bison til venstre på bildet ?
Og her til høyre

Gleder meg som en liten unge ?❤

Alta-Skoganvarre

For første gang så skulle jeg begi meg ut på en vintertur alene  i hvert fall over flere dager. Har hatt overnattingstur før alene, men ikke sånn som denne.

Passelig kaldt denne kvelden

Planla ikke turen så mye heller. Tenker det er litt viktig å ta ting litt på sparket noen ganger og ikke være så opphengt i detaljer. Altså kart og løype planla jeg og jeg passet på å ha med utstyr hvis uværet skulle være ute, men ja tok det heller litt som det kom. Det er jeg egentlig glad for.

Onsdag ettermiddag. Klokken bikker tre og jeg er straks klar for avreise. Min kjære samboer kjører meg de 18 milene til Alta, snill som han er. Det er noen ganger jeg kjenner på følelsen av hva jeg egentlig driver med. Det var blitt sent før vi nærmet oss. Det var mørkt ute og rundt -20 grader. Hvordan i all verden skal jeg klare meg alene på tur i mørket. Til de som lurer så har jeg fortsatt et lite snev av mørkeredsel. Jeg skal på tur alene av egen fri vilje, men alikavel sitter jeg  i bilen og er usikker.

Vi er fremme, usikkerheten ligger fortsatt der å gnager. Så går jeg ut av bilen.. over oss er himmelen klar, nordlyset er overalt og ikke minst ser jeg stjernekudd. å nei jeg tuller ikke. Alle dumme tanker er som blåst ut av hodet. Arja er supergira og vi forsvinner inn i frostdisen i full fart og den eneste følelsen jeg kjenner er glede, glede av kunne gjøre dette

Etter fire kilometer, stopper vi opp og finner teltplass for natten. Rolige -24 er passelig for en nybegynner som meg. Jeg finner fort varmen i teltet, med god varm sovepose og en varm liten Arjamor ved siden av meg. Dagen etter våkner jeg at solen skinner på teltduken. Jeg stresser ikke, nyter morgenen i teltet. leser bok og spise smågodt før frokost, ah det er godt å være på tur

Helt okei det her ❄

Nok en rolig dag i vente, planlegger å gå de få kilometerne som er til Jotka fjellstue. Ta en rolig dag og kose meg, mens jeg venter på at teten fra finnmarksløpet 1200 kommer kjørende, men den gang ei.

Jeg ventet lenge helt til kl 12 neste dag. Det ble sagt og ut ifra hva de forutså skulle de ha kommet på morgenen den fredagen, men vær og føre ville det annerledes. Jeg besluttet da at turen ikke handlet om dette og jeg hadde ikke særlig lyst til å traske rundt 6 mil på en og halv dag. Været hadde også endret seg i løpet av fredagen, valgte derfor å gå litt over en mil til Bojobæskihytta. Skulle blåse opp i løpet av dagen sto det på værmeldingen.

Første bommert, jeg gikk ned mot hytta litt for tidlig og havnet midt i skogen, sank ned i snøen som et anker, det gjorde Arja og. Arja kom seg nesten ikke fremover, og jeg kavet frem og tilbake i vel tyve minutter før jeg  ser hytta. Endelig tenker jeg, helt til jeg kommer frem og ser at det trengs en dnt nøkkel og gjett hvem som ikke har med sin? Heldigvis er det satt opp en liten koie ved siden av som er åpen. Så jeg lemper inn sakene og får fyr i vedovnen. En liten halvtime senere knitrer det i ovnen, radioen spiller i bakgrunnen og både jeg og Arja har det helt okei

Fornøyd lita frøken

Lørdag, det var meldt dårlig vær. Så jeg stusser over at det er såpass klart når jeg og Arja er klare for å gå kl. 08:30. Denne dagen skal bli en av mine mest lærerike. Utover dagen ble sikten mildt sagt dårligere og dårligere. Jeg var midt ute på et vann, planen var å stoppe etter det og sette opp teltet. Jeg føler jeg går oppover, sikten er dårlig og vinden øker. Jeg sjekker hvor jeg er. Da finner jeg ut at jeg fortsatt er midt på vannet. For å være presis så var 2,5 km til å gå før jeg var over. Rart hvor fort man blir desorientert. Når jeg er kommet over vannet. Bestemmer jeg meg for å gå videre, mot tregrensa. Føler meg veldig usikker grunnet vindstyrken og den dårlig sikten. Så jeg velger å gå videre selv om jeg egentlig var sliten og trøtt for flere km siden. De neste 1,5 milene går ut på, sjekke kart, kordinater, trekke pulken, over bakken, så over neste bakke osv. Tror jeg aldri kom noen vei. Spesielt når man så vidt ser noe fremfor seg. Nok om det, men jeg kom meg ned til tregrensen. Fant en flott plass å sette opp teltet, trodde jeg. Selfølgelig var snøen så dyp at jeg når jeg tok av meg skia. Så sto jeg der da med snø til hoftene. Jeg orker rett og slett ikke annet enn å få opp teltet. Når det endelig var oppe stupte jeg inn i teltet og i soveposen. Arja sovnet så fort hu hadde spist maten sin. Jeg skal komme med en liten tilståelse. Middagen min denne her dagen det var en pose med påskemarsipan og nøtter.

Siste del av etappen. Var bare fin, masse nedoverbakker og inn i barskog. Noe jeg liker veldig godt. Sikten var tilbake så jeg fikk sett den fine naturen rundt meg.

For en fantastisk tur. Bare å se bildene så forstår du hvorfor

Litt kveldskos i Bojobæskihytta ?
En av 100 ganger jeg tryna

 

God sikt ?

To stk som er slitne etter 3,5 mil på ski.. teltplass i sikte

 

 

?

Hei!

Nå skal jeg for en gangs skyld være mer åpen enn hva jeg faktisk pleier å være. På denne siden går det mye i turmatlaging, planlegging og tilbakeblikk fra fine turer jeg har vært på. Selve årsaken til gleden av friluftslivet, og hvorfor jeg er sånn som jeg er tenkte jeg nå å dele med dere.

Litt om meg;

Jeg er 26 år, som de fleste sikkert har fått med seg så bor jeg i Hammerfest i Finnmark, og har bodd her i snart 6 år. Grunnen til at jeg flyttet hit var for å studere sykepleie, noe jeg gjorde – og nå har vært sykepleier i snart tre år (juni i år). Jeg er vokst opp i Skien, nærmere bestemt Modammen – midt i «skauen»

Jeg skriver ofte at jeg finner roen og stillheten i naturen, men det er ikke alltid stillheten fra hverdagens mas og kjas jeg rømmer fra når jeg drar på tur. Er jo ikke akkurat så mye bråk og støy i Hammerfest ??ikke rømner jeg fra jobben min heller, den er ganske så fantastisk. Spesielt etter jeg sluttet i min forrige jobb og en tredelt turnus. Veldig tungvindt med en tredelt turnus når man trives så godt med å være ute, synes ihvertfall jeg. Men raskt over til hvorfor jeg finner roen i naturen;                                        Ungdomstiden har nemlig vært ganske tosidig. På den ene siden har jeg hatt det super fint, flere teltturer og mange fine opplevelser. Andre del av ungdomstiden har ikke vært en solskinnshistorie som igjen har ført til plager som jeg fortsatt jobber med i dag, kort fortalt så har jeg en diagnose som kalles PTSD. Jeg har en type «undergren» av ptsd, da symptomene kan være litt diffuse. Anyways; dette er ikke en sykepleierblogg hvor jeg skal skrive om diagnoser og symptomer, men jeg ønsker å dele med dere at jeg til tider sliter med selvfølelse, angst og periodevis kan jeg ha det ganske tungt uten jeg har noe særlig grunn til det, i tillegg er det andre ting som ikke alltid er like lett men uansett. Dette resulterer ofte i at hverdagen ikke alltid er like enkel.

Så for meg er ikke friluftslivet bare fred og ro, men på sett og hvis en nødvendighet om ikke en»behandling».

Når jeg legger ut på «Norge På Langs» er det noe som jeg trur vil hjelpe meg i å finne styrken i meg selv. Litt av en klisjé tenker du kanskje? Ja, nei, kanskje – jeg synes hvert fall at det er viktig, og for min del godt å kunne dele slike ting som for mange er vanskelig å snakke om.

Selv om jeg ofte poster mye positivitet så er det ikke alltid det, men trening og å kunne være ute har i hvert fall hjulpet meg veldig! Det er ikke unormalt å gå gjennom tunge perioder, og jeg synes det er fint å vite at hjelpen var der ute når jeg til slutt turte å oppsøke hjelp.

Jeg fikk ikke tilbud om medikamenter, men jeg fikk forståelse og ikke minst tilbakemelding om at det jeg allerede gjør er riktig. Tunge tanker skal ikke dysses ned, eller døyves vekk med tabletter, (Viktig; snakker ikke om alle typer psykisk sykdom her, og hver enkelt av oss er forskjellig og opplever dette forskjellig) men mestringsfølelse og tilstedeværelse i naturen kan være mer enn nok. Det synes jeg er kult!

Så; håper jeg fortsatt at jeg klarer å inspirere til turglede. Det er jo tross alt det jeg liker aller best! Kanskje dette kan få dere følgere til å forstå litt bakgrunnen til det jeg gjør, og kanskje det er noen der ute som finner en ekstra motivasjon i dette innlegget.

Kan jo avslutte med noen bilder fra noen av mine fine turer ?

Hundekjøring i karasjok
En deilig sommerdag i hammerfest

 

Ha en fin helg ☀☀☀