Tursnacks og tørking av frukt

Har tidligere skrevet om tørking av grønnsaker og turmat. Nå tenkte jeg å ta for meg litt av den tursnacksen jeg lager og hvordan man enkelt tørker diverse frukt.

Bildet lånt fra google.

Først kort om hvordan man tørker frukt. Hvis du ikke har en tørkemaskin kan du fint også tørke i stekeovn.

frukt som passer perfekt til tørking er:

All frukt som er skrevet nedenfor tørkes på 57 grader (ca 50-60 i stekovn) Tørketiden varierer etter hvor tynt og lite du kutter frukten.

  • Eple:
  • Banan
  • kokosnøt
  • ananas
  • pære

For å nevne noen. En liten huskeregel du kan lage deg er at vannholdige frukter passer dårlig til tørking som f.eks alle typer meloner.

Oppskrift på Bananknekk. Supert som mellommåltid og tursnacks. Veldig greit å kunne oppskrift på, for hvor ofte har du ikke noen overmodne bananer liggende hjemme. Denne oppskriften til et brett i tørkemaskin eller stekebrett.

  • 4 modne/overmodne bananer
  • 3 SS med peanøttsmør (gjerne økologisk)
  • 50 gram kuttede nøtter ( f.eks mandler, pecannøtter)
  • 1 ts kanel og eventuell litt honning.

Mos alt sammen i blender eller med en gaffel. og smør det utover bakepapir i et passelig tynt lag, litt viktig at du har et jevnt lag sånn at det tørker likt. Du kan enten knekke av biter når den er tørket ferdig, eller du kan lage passelig biter med et pizzahjul eller kniv. Tørkes på 57 grader til den blir læraktig eller helt tørr. Du velger selv konsistens.

Oppskrift på den ultimate turfrokost (min ihvertfall) . Masse god næring og veldig enkel å lage.

Den holder til ca 8 dager.

  • En hel pakke lettkokt havregryn
  • En pakke rosiner
  • Egen tørket eple ( tørker ca. 3 epler til denne porsjon )

– Kjøp valgfri eple, er ikke så farlig hva slags type. Kutt i små biter i lik størrelse. jeg velger å dyppe eplene i sitrusvann før jeg tørker dem. Det gjør at eplene holder fargen og ikke brunes, gjør heller ingen ting med en liten snert av sitrus.

  • En pose med tørmelkpulver
  • en pose med mandler, som jeg kutter opp.
  • Ønsket mengde kanel og sukker

 

Lykke til

 

Tre blir til fire

Nei det kommer ikke en baby i hus. Det skal være sikkert og vist. Hadde passet seg særdeles dårlig rett før Norge på langs.

Meen om litt over en uke så kommer det en flott kar i hus som lyder navnet Trapline Daredevil Bison.  Han er fra samme kennel som Arja (trapline horizon Arja). Han er 8 år og har gått flere år som lederhund i spannet til Torhild Ringerike.  Hvis du vil lese mer om han og rasen Alaska malamute så gå inn på nettsiden til kennel Trapline  ( http://www.trapline.no/index.php/vare-hanner )

Tipper han har akkuratt like mye personlighet som Arja

Planen er jo at denne flotte karen skal gå Norge på langs med meg og Arja og starte sin pensjonisttid med et smell. Prosessen med å gå fra en til to hunder har vært litt lang eller tidkrevende. Samboeren i huset var nemlig ikke helt med på notene om å ha to hunder,Men etter mye godsnakk og ikke minst besøk hos Kennelen har han forlengst gitt opp og gleder seg vel akkuratt like mye som jeg til vi har hund nr 2 i hus.

 

Her ser du Bison til venstre på bildet 💙
Og her til høyre

Gleder meg som en liten unge 🤞❤

Alta-Skoganvarre

For første gang så skulle jeg begi meg ut på en vintertur alene  i hvert fall over flere dager. Har hatt overnattingstur før alene, men ikke sånn som denne.

Passelig kaldt denne kvelden

Planla ikke turen så mye heller. Tenker det er litt viktig å ta ting litt på sparket noen ganger og ikke være så opphengt i detaljer. Altså kart og løype planla jeg og jeg passet på å ha med utstyr hvis uværet skulle være ute, men ja tok det heller litt som det kom. Det er jeg egentlig glad for.

Onsdag ettermiddag. Klokken bikker tre og jeg er straks klar for avreise. Min kjære samboer kjører meg de 18 milene til Alta, snill som han er. Det er noen ganger jeg kjenner på følelsen av hva jeg egentlig driver med. Det var blitt sent før vi nærmet oss. Det var mørkt ute og rundt -20 grader. Hvordan i all verden skal jeg klare meg alene på tur i mørket. Til de som lurer så har jeg fortsatt et lite snev av mørkeredsel. Jeg skal på tur alene av egen fri vilje, men alikavel sitter jeg  i bilen og er usikker.

Vi er fremme, usikkerheten ligger fortsatt der å gnager. Så går jeg ut av bilen.. over oss er himmelen klar, nordlyset er overalt og ikke minst ser jeg stjernekudd. å nei jeg tuller ikke. Alle dumme tanker er som blåst ut av hodet. Arja er supergira og vi forsvinner inn i frostdisen i full fart og den eneste følelsen jeg kjenner er glede, glede av kunne gjøre dette

Etter fire kilometer, stopper vi opp og finner teltplass for natten. Rolige -24 er passelig for en nybegynner som meg. Jeg finner fort varmen i teltet, med god varm sovepose og en varm liten Arjamor ved siden av meg. Dagen etter våkner jeg at solen skinner på teltduken. Jeg stresser ikke, nyter morgenen i teltet. leser bok og spise smågodt før frokost, ah det er godt å være på tur

Helt okei det her ❄

Nok en rolig dag i vente, planlegger å gå de få kilometerne som er til Jotka fjellstue. Ta en rolig dag og kose meg, mens jeg venter på at teten fra finnmarksløpet 1200 kommer kjørende, men den gang ei.

Jeg ventet lenge helt til kl 12 neste dag. Det ble sagt og ut ifra hva de forutså skulle de ha kommet på morgenen den fredagen, men vær og føre ville det annerledes. Jeg besluttet da at turen ikke handlet om dette og jeg hadde ikke særlig lyst til å traske rundt 6 mil på en og halv dag. Været hadde også endret seg i løpet av fredagen, valgte derfor å gå litt over en mil til Bojobæskihytta. Skulle blåse opp i løpet av dagen sto det på værmeldingen.

Første bommert, jeg gikk ned mot hytta litt for tidlig og havnet midt i skogen, sank ned i snøen som et anker, det gjorde Arja og. Arja kom seg nesten ikke fremover, og jeg kavet frem og tilbake i vel tyve minutter før jeg  ser hytta. Endelig tenker jeg, helt til jeg kommer frem og ser at det trengs en dnt nøkkel og gjett hvem som ikke har med sin? Heldigvis er det satt opp en liten koie ved siden av som er åpen. Så jeg lemper inn sakene og får fyr i vedovnen. En liten halvtime senere knitrer det i ovnen, radioen spiller i bakgrunnen og både jeg og Arja har det helt okei

Fornøyd lita frøken

Lørdag, det var meldt dårlig vær. Så jeg stusser over at det er såpass klart når jeg og Arja er klare for å gå kl. 08:30. Denne dagen skal bli en av mine mest lærerike. Utover dagen ble sikten mildt sagt dårligere og dårligere. Jeg var midt ute på et vann, planen var å stoppe etter det og sette opp teltet. Jeg føler jeg går oppover, sikten er dårlig og vinden øker. Jeg sjekker hvor jeg er. Da finner jeg ut at jeg fortsatt er midt på vannet. For å være presis så var 2,5 km til å gå før jeg var over. Rart hvor fort man blir desorientert. Når jeg er kommet over vannet. Bestemmer jeg meg for å gå videre, mot tregrensa. Føler meg veldig usikker grunnet vindstyrken og den dårlig sikten. Så jeg velger å gå videre selv om jeg egentlig var sliten og trøtt for flere km siden. De neste 1,5 milene går ut på, sjekke kart, kordinater, trekke pulken, over bakken, så over neste bakke osv. Tror jeg aldri kom noen vei. Spesielt når man så vidt ser noe fremfor seg. Nok om det, men jeg kom meg ned til tregrensen. Fant en flott plass å sette opp teltet, trodde jeg. Selfølgelig var snøen så dyp at jeg når jeg tok av meg skia. Så sto jeg der da med snø til hoftene. Jeg orker rett og slett ikke annet enn å få opp teltet. Når det endelig var oppe stupte jeg inn i teltet og i soveposen. Arja sovnet så fort hu hadde spist maten sin. Jeg skal komme med en liten tilståelse. Middagen min denne her dagen det var en pose med påskemarsipan og nøtter.

Siste del av etappen. Var bare fin, masse nedoverbakker og inn i barskog. Noe jeg liker veldig godt. Sikten var tilbake så jeg fikk sett den fine naturen rundt meg.

For en fantastisk tur. Bare å se bildene så forstår du hvorfor

Litt kveldskos i Bojobæskihytta 😊
En av 100 ganger jeg tryna

 

God sikt 😄

To stk som er slitne etter 3,5 mil på ski.. teltplass i sikte

 

 

💛

Hei!

Nå skal jeg for en gangs skyld være mer åpen enn hva jeg faktisk pleier å være. På denne siden går det mye i turmatlaging, planlegging og tilbakeblikk fra fine turer jeg har vært på. Selve årsaken til gleden av friluftslivet, og hvorfor jeg er sånn som jeg er tenkte jeg nå å dele med dere.

Litt om meg;

Jeg er 26 år, som de fleste sikkert har fått med seg så bor jeg i Hammerfest i Finnmark, og har bodd her i snart 6 år. Grunnen til at jeg flyttet hit var for å studere sykepleie, noe jeg gjorde – og nå har vært sykepleier i snart tre år (juni i år). Jeg er vokst opp i Skien, nærmere bestemt Modammen – midt i «skauen»

Jeg skriver ofte at jeg finner roen og stillheten i naturen, men det er ikke alltid stillheten fra hverdagens mas og kjas jeg rømmer fra når jeg drar på tur. Er jo ikke akkurat så mye bråk og støy i Hammerfest 🙄😄ikke rømner jeg fra jobben min heller, den er ganske så fantastisk. Spesielt etter jeg sluttet i min forrige jobb og en tredelt turnus. Veldig tungvindt med en tredelt turnus når man trives så godt med å være ute, synes ihvertfall jeg. Men raskt over til hvorfor jeg finner roen i naturen;                                        Ungdomstiden har nemlig vært ganske tosidig. På den ene siden har jeg hatt det super fint, flere teltturer og mange fine opplevelser. Andre del av ungdomstiden har ikke vært en solskinnshistorie som igjen har ført til plager som jeg fortsatt jobber med i dag, kort fortalt så har jeg en diagnose som kalles PTSD. Jeg har en type «undergren» av ptsd, da symptomene kan være litt diffuse. Anyways; dette er ikke en sykepleierblogg hvor jeg skal skrive om diagnoser og symptomer, men jeg ønsker å dele med dere at jeg til tider sliter med selvfølelse, angst og periodevis kan jeg ha det ganske tungt uten jeg har noe særlig grunn til det, i tillegg er det andre ting som ikke alltid er like lett men uansett. Dette resulterer ofte i at hverdagen ikke alltid er like enkel.

Så for meg er ikke friluftslivet bare fred og ro, men på sett og hvis en nødvendighet om ikke en»behandling».

Når jeg legger ut på «Norge På Langs» er det noe som jeg trur vil hjelpe meg i å finne styrken i meg selv. Litt av en klisjé tenker du kanskje? Ja, nei, kanskje – jeg synes hvert fall at det er viktig, og for min del godt å kunne dele slike ting som for mange er vanskelig å snakke om.

Selv om jeg ofte poster mye positivitet så er det ikke alltid det, men trening og å kunne være ute har i hvert fall hjulpet meg veldig! Det er ikke unormalt å gå gjennom tunge perioder, og jeg synes det er fint å vite at hjelpen var der ute når jeg til slutt turte å oppsøke hjelp.

Jeg fikk ikke tilbud om medikamenter, men jeg fikk forståelse og ikke minst tilbakemelding om at det jeg allerede gjør er riktig. Tunge tanker skal ikke dysses ned, eller døyves vekk med tabletter, (Viktig; snakker ikke om alle typer psykisk sykdom her, og hver enkelt av oss er forskjellig og opplever dette forskjellig) men mestringsfølelse og tilstedeværelse i naturen kan være mer enn nok. Det synes jeg er kult!

Så; håper jeg fortsatt at jeg klarer å inspirere til turglede. Det er jo tross alt det jeg liker aller best! Kanskje dette kan få dere følgere til å forstå litt bakgrunnen til det jeg gjør, og kanskje det er noen der ute som finner en ekstra motivasjon i dette innlegget.

Kan jo avslutte med noen bilder fra noen av mine fine turer 👌

Hundekjøring i karasjok
En deilig sommerdag i hammerfest

 

Ha en fin helg ☀☀☀

Kettlebell og Slynge

Trener jo som sagt litt utenfor turgåingen min. Både fordi det er digg og fordi er lurt å være passelig godt trent før ihvertfall fem mnd på tur. Så jeg kanskje slipper unna unødvendige skader. Vil gjerne slippe å avbryte turen grunnet noe helt ubetydelig.

I dag har jeg trent med John fra Gym1. Verdens snilleste og irriterende trener (ganske så tålmodig også). Jeg har tendens til å surke litt når vi holder på 😎🙈

Her er dagens økt:

  • Squatjump 30 sek x3 + mountainclim 30 sek x3 (syrefest)
  • Burpees + push ups 30 sek 1. Prata så mye så gikk over til 10 x2 på resten.
  • Chinsrow i slynge/dips i slynge 30 sek x3 på begge.

Så over til Kettlebell

  • Kettlebellsving med 16 kg – 50 reps
  • sumomark – 14 kg 50 reps
  • Stå ro med 2×10 kg  10×5
  • Squat pull med 8/6 kg  10×5
  • Dips og biceps 10×5

Ganske sliten etter denne runden. Fikk litt mer trening den her dagen da. Siden det har snødd et døgn, så har jeg måket og tatt med Arja på skitur 🙂

Meg og kosedyret på skitur 💛💛💛💛

Tips til å gjøre turen litt mer miljøvennlig.

Det er mye man kan gjøre for miljøet både stort og smått. Denne posten vil basere seg på de små tingene.

Disse tipsene er like nyttig på korte turer som for lengre turer. Mange er like bra å bruke hjemme også altså. Bra og være like flink både hjemme og på tur.

 

  • Tannbørste: Velg en tannbørste laget av bambus fremfor dem som er lage av hardplast.  Bare i Norge alene kastes det rundt 15 millioner tannbørster laget av hardplast. Plastikk er et evigvarende miljøproblem da det ikke kan brytes ned ute i naturen. Go bambus. + pluss her den veier noe mindre en plasttannbørste (spesielt kjekt på langtur) Da et hvert gram betyr noe.
  • Gjenbruk: Har du akkuratt startet med friluftsliv og trenger sårt en turjakke, en sekk eller et telt. Mye kan finnes brukt på finn.no, let på loftet hjemme hos mamma og pappa. Skal du kjøpe nytt, sett fokus på merker som tenker på miljø via produksjon og merkevare. Jeg har en god mix av nytt og gammelt, men før jeg kjøper noe nytt sjekker jeg alltid etter det på finn først. Vintersoveposen min for eksempel, den har jeg arvet og er godt over 30 år gammel (men den funker like godt til mitt bruk).
  • Plukk søppel: Går du f.eks søndagstur eller lufter hunden din om morgenen. Ta med en liten sekk eller bærenett og plukk med deg søppel når du går. Du blir overrasket over hvor mye du finner (desverre).
  • Plastpose:  Ofte når man pakker nøtter,snacks, hundemat osv. så pakker man det i plastposer. Som i seg selv ikke er særlig bra for kloden. På markedet nå finnes det brødposer og avfallsposer laget av mais. Disse er nedbrytbare og akkuratt like funksjonible. Finnes på nett og de fleste helsekostbutikker. Jeg kjøper dem på helsekostbutikken i byen. Til dem som tenker penger og ikke miljø, de er ikke stort dyrere enn plastposer.
  • Tampong/Bind:  Man jo ikke alltid utenom mensen på tur (desverre, hvis ikke du er gutt da). Det har jeg erfart mange ganger og det pleier som regel å komme på ubeleilige tidspunkt. For det første så er bind laget av materiale som ikke er nedbrytbart og tamponger er pakket inn i plastikk. Så kan du tenke deg hvor mye søppel det blir av dette engangsutstyret, det er MYE. Når jeg er på tur tar jeg alltid med meg en menskopp. Den er ikke laget av kjemikalier men medisinsk silikon (som er bra for underlivet ditt) Varer i åresvis og kan fint sitte inne i 10 timer uten at det blir lekkasje. Bedre for deg og planeten.

 

Til slutt vil jeg avslutte med MILJØvettreglene til turjenter.no

  1. Reis mindre, opplev mer
  2. Sats på opplevelser, ikke utstyr
  3. Fiks alt alltid
  4. Spist grønt
  5. Samkjøring er bra kjøring
  6. Vær rustet mot uventet søppel

vis vei, vær et klimaforbilde

Jakke arvet av mamma og pulk lånt fra en friluftsforeningen (pulsvanter sydd selv)

Ha en fin dag 🙂

Hvordan lage egen turmat.

Har fått en del spørsmål i det siste om turmatlagingen min.

Her testes viltgryte som er selvlaget.

Tenkte derfor å lage en enkel forklaring på hvordan jeg gjør det. Det finnes så mange muligheter der ute. I tillegg er det økonomisk og bra for miljøet.

Det du trenger for å lage turmat er;

  • Tørkemaskin eller stekeovn
  • Vakumpakker (Må ikke ha dette, men det holder maten bedre lenger og du sparer plass) Eneste ulempen er at det må brukes plast til dette. Har ikke funnet noe alternativ enda.

Det kan høres vanskelig ut å lage turmat, men det er egentlig ganske enkelt. Det handler litt om å prøve seg frem underveis også. Jeg bruker en tørkemaskin og ikke stekeovn, da dette er både tidbesparende og strømbesparende.

Hvordan tørke?

  • Kutt de råvarene du skal bruke i små ganske like biter. Ellers får du vansker med å få alt tørt samtidig.
  • Som jeg har skrevet tidligere fett og olje gjør tørkeprosessen vanskeligere og kan lett gjøre at maten i ettertid blir dårlig. Ta med eventuelt smør/olje på tur og tilsett når du lager turmaten.
  • Frukt tørkes lett på lav tempratur. Banan og eple er det lurt å ha i/spraye på litt sitrus for å unngå at det brunes i tørkeprosessen ( obs noen typer frukt egnes dårlig til tørking, slik som vannmelon, vannholdige frukter).
  • Grønnsaker: Tomat og sopp trenges ingen behandling før tørking. Resten stekes eller kokes før det tørkes (obs noe grønnsaker egnes ikke til tørking. slik som agurk,squash)
  • Kjøtt. Bruk kjøtt med lite fett. Jeg har laget beef jerky ved flere tilfeller. Lag marinade eller krydre kjøttet, ha det i tynne skiver og tørk på ca 68-70 grader. Kjempe god tursnacks. Til gryter/supper e.l stekes/kokes kjøttet før tørking. Lurt og snu kjøttbitene halveis i tørketiden
  • Bland med krydder, tørrmelk, ris og pasta. Alt etter som hva slags gryte/matkombo du vil ha.

Kan starte med en enkel oppskrift på turmat uten kjøtt. Synes det er viktig å minske kjøttbruken både for dyras skyld og for planetene vi bor på. Så jeg lager mye vegetarisk/veganske gryteretter.

Jeg velger å steke/koke råvarene først slik at koketiden forkortes når jeg selv skal lage mat på tur. Da er det i hovedsak kun å koke opp og la det godgjøre seg et par minutter.

Chili con carne med bønner. 

  • 600 gr kidneybønner
  • 1.5 bokser hakkede tomater
  • 1 ss tomatpuré
  • 1 halv rød paprika
  • 1 halv gul paprika
  • 1 halv liten  løk
  • 1.5 stk hvitløksfedd
  • chili etter ønsket mengde
  • 1.5 ts spisskummen
  • 1.5 ts paprikapulver
  • 1 ts sukker
  • 1 ts koriander

Husk å kutte grønnsaker i små biter, store biter tar laang tid å tørke.

Etter du har stekt opp. Lar du det hvile før du smører det utover bakepapir på enten tørkemaskinbrett eller brett til stekeovn. Pass på at bønner bør deles slik at fukten slippes ut. Pass også på at laget du smører ut ikke blir for tykt for da får du det ikke skikkelig tørt. Forvarm stekeovn og tørkemaskin.

Stekeovn på 50-60 grader

Tørkemaskin på ca. 52 grader. jeg har en Exalibur dehydrator fra Sana bona. Denne fungerer optimalt og alt kan tørkes med denne.

Sett inn stekebrett i stekeovn. La døra ha en liten glippe slik at luft slippes ut.  Her må tørketiden ses an. Du skal kunne se at det har blitt tørt. Alt blir stivt og kan knekkes opp osv.

I tørkemaskin lar jeg den stå på 52 grader.  i ca 8-9 timer. Snur brettene halveis i tiden daa går tørketiden raskere.

Ta ut brettene fra stekeovn og tørkemaskin la det kjølne en liten halvtime. Står det for lenge kan maten trekke til seg fuktighet og ha lett for å bli dårlig.

Deretter tar jeg ønsket mengde hurtigris (Den som kan kokes på 3min). blander og fordeler i ca 4 porsjoner. Pakker i vakuumaskin.


Jeg tørker også frukt osv til frokostblandinger og barer. Kan skrive om dette i en post senere.

Håper dette var til hjelp! Lykke til

 

Turmat

Nå nærmer jeg meg snart 50 pakker med hjemmelaget turmat 💃Det tar lang tid, men det er skikkelig gøy med egenprodusert mat.

Jeg har akkuratt laget 6 poser med tacogryte. Tenkte å dele oppskriften med dere her:

 

  • 1 boks kidneybønner
  • 1 liten løk
  • 2 tomater
  • 1 boks mais
  • halv rød paprika
  • tacokrydder
  • Litt sitronsaft

Når jeg tørker turmat bruker jeg ingen smør ved steking, eventuelt noe olje. Smør gjør tørkeprosessen vanskeligere.

starter med å steke bønner og løke i et par minutter før du hiver oppi resten av ingrediensene. La det steke et par minutter før du heller over 1,5 dl med vann og posen med tacokrydder. Lar vannet koke ned til det er tykk røre. pass på at bønnene er godt delt. Hvis ikke får du dem ikke tørket skikkelig.

Lar det kjølne noe før jeg brer det utover bakepapir på brettene som skal inn i tørkemaskin (kan også bruke stekeovn, men tiden på å tørke er noe lengre og det er ikke lett å få alt tørt).

  • Setter tørkemaskin på 52 grader og lar de stå i 7-9 timer (snur brettene halveis i tiden).
  • I stekeovn. ha ovnen på 50-60 grader og sett en kniv inn i døra slik at det gjennomluftes

Når det er tørket, tilsetter du 1 dl ris i tre ulike poser (jeg vakuumpakker alt). blander blandingen likt. Tilsetter noe ekstra krydder og en neve med tacochips.

Der har du skikkelig god og enkel turmat 🙂

Ps. Denne oppskriften er for tre porsjoner. Beregnet på hva jeg spiser 😊

 

Pasvik

Pasvik er gjennomført. Den turen her hadde jeg faktisk planlagt lenge, eller ikke planlagt men datoen var ihvertfall satt tidlig i høst. I hovedsak for at Jeanette skulle få fri i turnusen sin.

Vi startet tidlig tirsdagsmorgen fra Hammerfest. Rett etter Jeanette sin siste nattevakt. Bilen var pakket dagen før og Arjamora mi hadde blitt luftet og «klar» for 50 mil i bil. Vi kjørte jo ikke våres bil som har automat og når gamlemor skal ta over for Jeanette fra Karasjok. Siden ho faktisk ikke hadde sovet. Altså jeg har ikke kjørt med gir på si 3 år. Jeg satt stiv som ei pinne de usle 8 milene jeg kjørte. Da orket nemlig ikke Jeanette å sitte ved siden av stressguri lenger. Altså veien var sporete og jeg møtte mye tungtrafikk på veien. Vil si det er viktig med litt unnskyldninger.

Kald men flott start på turen. Første solglimt i Finnmark. kjærkomment syn med andre ord

Vi valgte å starte på onsdagsmorgen til Pasvik. Siden vi var slitne begge to etter nattevaktshelg. Overnattet derfor i Kirkenes. På morgenen våkner vi opp til en noe kaldere morgen enn hva jeg er vant til. Faren til Jeanette var noe bekymret for oss, det står -32 på gradestokken og han sier at det alltid er kaldere i Pasvik. Noe han hadde helt rett i.  Da vi går ut av bilen og spenner på oss ski og pulk viser gradestokken ikke mindre -38. Det er noe uvant for en stakkars søring.

Vakre men kalde Holmenkoia

Har heldigvis begynt å lære å kle meg i kulden, så jeg passer på at jeg verken blir svett eller kald i løpet av turen opp til Holmenkoia. Note to self: Les litt bedre om de ulike ødestuene i Pasvik. Holmenkoia er nemlig den eneste som trenger en skikkelig utbedring. Utover kvelden og natta, fikk vi aldri hytta gjennomvarm. Så vi pakket på oss ull og dunklær og la oss i ring rundt ovnen. Det var en utrolig fin opplevelse selv om den var  kald. Det er fint noen ganger og kunne kjenne på egne grenser og utfordre seg selv litt.

Arja sover søtt midt i mellom meg og Jeanette

 

Vi bestemmer oss for å gå videre til Høvasskoia dagen etter. Denne hytten skal vist ikke trenge utbedring. Satser på å få en gjennomvarm hytte.

Morgenen kom og vi hadde alle sovet godt. Jeanette med sin vinterpose som hun hadde fått av kjæresten i julegave. Den sto til forventningene med andre ord.

Jeg sov med min helt «nye» vinterpose. Denne her har jeg fått av min pappa som han brukte på sine yngre dager.  Soveposen er en ajungalak tyin, den gode gamle sorten. Det skal sies at jeg var noe skeptisk om den holdt stand med tanke på alderen. Skepsisen forsvant fort når man våkner første natten i x antall minus og er altfor varm. Ikke minst er det bra for miljøet #Gjenbrukerkult

Liten sovegris i soveposen sin

Vi ruslet videre etter frokost og ja frokosten var bånntæla så vi tinte opp pålegget over ovnen og polarbrødene inne i ovnen.

Vi kom frem til Høvasskoien like før det mørknet. Jeg regnet med å bruke noen timer på å få varmet opp koien, men når vi kommer frem ble vi møtt av to hyggelige karer som hadde overnattet fra dagen før. Så det ble oppvarmet koie og kaffe istedenfor når vi kom frem. Det gjorde godt etter en kald natt i holmenkoia.

Vi delte koien første natten før de tok seg videre. Hyggelig kveld med samtaler og felles glede for friluftslivet.

Gradene hadde steget betraktelig denne dagen og det var ikke mer enn rundt -6 ute. Så vi bestemte oss for en liten dagstur.  Snøen ligger som et teppe over skogen, ikke et vindpust og lyden av stillhet. Ferske spor i snøen av en elg som er ute på leting etter mat i morgentimene. Det er da jeg tar meg selv i å smile for meg selv. Dette er ren og enkel lykke. Arja løper foran meg, ingenting er bedre enn å trekke når man er på tur.

fine turkompisene mine

Vi stoppet ved en liten holme, slik at vi hadde utsikt over området. Håper jo å få se noen dyr i løpet av oppholdet i Pasvik.

Kvelden kom og vi bestemte oss for å fyre bål ute. Skyene hadde beveget seg bort og månen tittet frem. Bål, måneskinn og godt selskap. Okei oppskrift på en fredagskveld.

Når vi forlot høvasskoia må jeg si det var noe vemodig. For en fantastisk liten koie og for en plass. Heldig er vi som har disse flotte koiene og bruke. De står åpne for alle og er forsynt med ved og med gass til matlaging.

Planen for siste natt var utenatt, men heldig som vi var så hadde gradene nå krympet seg nedover til -25. Vi pakket pulkene og gikk for at dette skulle gå fint. Når vi kom til ellentjern og rett ved der vi planla og sov, gikk vi igjennom overvannet på isen. Gikk fint for våres del. Sett bort ifra at skiene ble til isklumper og fungerte særdeles dårlig. Lillefrøkna mi derimot fikk store isklumper under potene grunnet vannet. Noe som også gjorde at hun ble kald. Tror nok det hadde gått fint, jeg fjernet dem og vi potene tørre. Men ville ikke ta sjansen på at Arja min skulle ha det vondt. Jeg har en tendens til å bekymre meg litt når det gjelder frøkna. Selv om hu er en hardfør liten malamute.

Natten ble dessverre ikke ute alikevel. Det ble en liten hytte i vaggatem. Tenker det er viktig å gi opp uten å føle man har «tapt». Hele turen i seg selv var jo et lite eventyr.

Jeg vet i hvert fall at selv om det er en lang kjøretur til Pasvik. Så er nok ikke dette siste gangen jeg ferdes i disse skoger. For en fantastisk opplevelse.

 

 

Helgetur

Denne helgen hadde jeg gledet meg masse til. Vi fløy sørover nærmere bestemt ned til kennelen hvor Arja kommer fra (Kennel Trapline).

I løpet av de to siste årene har vi fått god kontakt med både Torhild og Petter. Tror ikke man kan møte på mer åpne og gjestfrie mennesker.

I hovedsak skulle vi jo ha med Arja nedover, men med løpetid ble dette noe trøblete. Så vi reiste ned uten rakkeren desverre.

Sneik til oss litt sol

Det ble noen timer i bil, men da var det godt å komme frem til Hallbovallen i Sverige. Når vi kjørte inn på gårdstunet så vi at Petter holdt på med foring til hundene. Vi heiv oss rundt og hjalp til. Da er det fort gjort å glemme at man er trøtt og sliten (gikk av natt før vi dro). Attpåtil får du sneket til deg litt muttekos.

Kvelden gikk fort og vi ble sittende oppe noen timer.. Blir ofte sånn når man prater om hund og friluftsliv 🐶.

Lørdagen kom og vi tok del i morgenstell, mating og morgentur med tre særdeles herlige Shibaer ved navn Honey, Blomma og Blossom.

Her ser du Honey med flott Manmat halsbånd fra toppetproducts.no

Dagens høydepunkt var nok snørekjøringen. Even snørekjørte med Bison og jeg med Ellie og valpen hennes She.

Selv om jeg ble prakka på noen racingski?…  Noe jeg aldri har testet før eller har villet teste forsåvidt. Ikke alltid så flink på å prøve ut nye ting. Ikke kan jeg skøyte og  jeg så vel ikke akkuratt så galant ut når hvert eneste ledd i kroppen var stiv som en pinne

Her går det vanligvis sakte og sikkert fremover med fjellskiene. Ikke at jeg er så stødig på de hele tiden heller

Dagene gikk med andre ord litt for fort. Søndagen var vi så heldig å få kjøre malamute spann. Det har jeg drømt om lenge og opplevelsen sto helt klart til forventningene.

Even har full kontroll

Planen med turen var også å hilse på en kar som heter Bison. Som mest sannsynlig (håper jeg) skal få lov til å tilbringe sin pensjonistilværelse hos oss 💛🐾 Det som også er i tankene er å ha han med når jeg og Arja går Norge på langs. Får se hva fremtiden bringer.

Ser videre lettskremt ut. Han var ikke det altså! stor kosebamse

Uansett er det alltid fint å reise ned til Torhild og Petter. Gode samtaler og masse masse hund.

Reisen hjem ble ikke helt av den positive sorten 😁 men sånn er det noen ganger. Hadde leiebil og den var det såklart ikke piggdekk på, ei heller firhjulstrekk som vi ba om 🚗🙄

Dagen vi skulle hjem kommer det store mengder med snø i sør Norge. Det ble et kaos både på E18 og Gardemoen lufthavn

Vi ble forsinket inn til Gardemoen og på flyplassen. Landingen i alta var heller ingen høydare 😁Tror det er første gangen jeg har vært redd i et fly.

Vi landet ikke før 2 tiden på natten og veien over fjellet var stengt grunnet uvær. Bare for å toppe det var fjellovergangen stengt hele neste dag også.  Vi valgte derfor å kjøre melkeruta. Det ble altså en 7 timers kjøretur. Du tror det endte der? 🤦

Neida bilen begynte å fuske i Karasjok. fikk ikke start på den med det første, men den ga til slutt etter heldigvis (Dette var ikke min fortjeneste for å si det sånn). Fra karasjok og hjem til Hammerfest hadde vi blinkende frontlys, ingen radio og varierende motorkraft. Spennende nok?

Daa var det ekstra godt å komme hjem å legge seg!