Seiland på langs.

Kort fortalt om turen. Vi ble kjørt ut av verdens snilleste kar til Store bekkarfjord, hit går det ingen ferje og det er heller ingen kai å legge til. Turen ut tok rundt 35-40 min-

Når vi ankom Bekkarfjord så rodde vi (Les Terese) i land med alt av bagasje og min kjære Arja.

Hvis du ser på kartet ovenfor ser du et enkelt kartutsnitt fra Seiland. Kort om løypa: Opp ved Melkelva, forbi nedre og øvre Melkevann. Så opp mot Seilandsjøkulen, ned i dalen der Øvrevannet og storvannet ligg. Deretter opp til Duollorassa og så ned igjen mot Eidvågting og siste overnattingsplass på Tindstuen. Siste dagen gikk vi de siste 1,2 mila til Fergekaia ved Kjerringholmen. Det ble en fantastisk tur i mektig landskap (og veldig mye opp og ned).

Første dagen.

Tilbrakte vi i Bekkarfjord og oppe ved melkevannene.

Jeg har sett mye fint landskap og natur opp igjennom, men jeg tror jeg kan si sikkert at denne plassen cruiser opp på topplistene. Aldri sett en slik grønnfarge før ei heller et så merkbart landskap. Tror faktisk både jeg og Terese ble trollbundet. Det skal også sies at hverdagen på kvaløya ikke er så grønn så det er litt kontraster inn i bildet også

Bilder fra første dagen

På båten ut tl Bekkarfjord
Her tar Terese siste roturen med utstyr inn til land

Dag to.

Våknet etter en god natts søvn ved øvre melkevann før turen gikk videre opp mot jøkulen.

Tåken lå tett på rundt 600 meters høyde så dette kunne bli spennende. Startet heftig med 400 meters stigning ( sånn ca)rett opp i tåkehavet. Der tror jeg både jeg og Terese fikk jobbet med våre kartkunnskaper, det skal sies at dette området er kupert og det var i tillegg mye snø. Så det gjaldt å holde tunga rett i munnen.

Lunchen tilbrakte vi midt i tåkehavet ikke særlig mye til utsikt, men godt var det alikevel. Så godt at vi begge tok en liten høneblund før vi kom oss videre. Etter dette ble utfordringen skrudd opp et hakk. Vi var nå på høyde med isbreen og da skulle skille mellom breen, tåka og årets snøfall gjorde det vanskelig å se hva som var hva. Selvom vi var smånervøse et par ganger så holdt vi roen og tok oss god tid og tok ingen sjanser noe sted. Det ble også en elvekryssing midt i issødet. Det var kaldt. Etter mange timers tung gange og mye omveier fant vi en fin plass å campe. Tåka haddet også lettet noe så vi så at det var mulig å komme seg ned derfra dagen etter.

Viktig med matchende crocs og cider i skikkelig turglass 😀
Eventyrland

Dag tre ( den store opp og ned dagen)

Morgenen kom og tåkehavet lettet og der kom utsikten frem. Det var verdt hvert eneste steg opp og verdt hver eneste bekymring over platået.

Startet dagen på 650 meter høyde. gikk ned til 147 meter for så derettet gå opp til 750 meters høyde igjen og om ikke det var nok. strevde vi oss ned til 270 meters høyde igjen. Både firbeinte og tobeinte kjente dette godt. Du kan jo da tenke deg når vi kom frem til flotte tindstuen og tok et avkjølende bad og poppet rosèvinen (Den har vi da bært over hele seiland).

 

ok teltutsikt

Dag 4. Endestasjon

Når vi først har gått så langt skulle vi gå hele strekket. siste 1,2 milene ble til kjerringholmen før vi tok ferjen over til kvaløya igjen.

for en tur for et landskap. Tror nok Seiland er mitt Finnmarksparadis.

Vi får se hva jeg sier etter Sørøya på langs i september.

Legg igjen en kommentar