Pasvik

Pasvik er gjennomført. Den turen her hadde jeg faktisk planlagt lenge, eller ikke planlagt men datoen var ihvertfall satt tidlig i høst. I hovedsak for at Jeanette skulle få fri i turnusen sin.

Vi startet tidlig tirsdagsmorgen fra Hammerfest. Rett etter Jeanette sin siste nattevakt. Bilen var pakket dagen før og Arjamora mi hadde blitt luftet og «klar» for 50 mil i bil. Vi kjørte jo ikke våres bil som har automat og når gamlemor skal ta over for Jeanette fra Karasjok. Siden ho faktisk ikke hadde sovet. Altså jeg har ikke kjørt med gir på si 3 år. Jeg satt stiv som ei pinne de usle 8 milene jeg kjørte. Da orket nemlig ikke Jeanette å sitte ved siden av stressguri lenger. Altså veien var sporete og jeg møtte mye tungtrafikk på veien. Vil si det er viktig med litt unnskyldninger.

Kald men flott start på turen. Første solglimt i Finnmark. kjærkomment syn med andre ord

Vi valgte å starte på onsdagsmorgen til Pasvik. Siden vi var slitne begge to etter nattevaktshelg. Overnattet derfor i Kirkenes. På morgenen våkner vi opp til en noe kaldere morgen enn hva jeg er vant til. Faren til Jeanette var noe bekymret for oss, det står -32 på gradestokken og han sier at det alltid er kaldere i Pasvik. Noe han hadde helt rett i.  Da vi går ut av bilen og spenner på oss ski og pulk viser gradestokken ikke mindre -38. Det er noe uvant for en stakkars søring.

Vakre men kalde Holmenkoia

Har heldigvis begynt å lære å kle meg i kulden, så jeg passer på at jeg verken blir svett eller kald i løpet av turen opp til Holmenkoia. Note to self: Les litt bedre om de ulike ødestuene i Pasvik. Holmenkoia er nemlig den eneste som trenger en skikkelig utbedring. Utover kvelden og natta, fikk vi aldri hytta gjennomvarm. Så vi pakket på oss ull og dunklær og la oss i ring rundt ovnen. Det var en utrolig fin opplevelse selv om den var  kald. Det er fint noen ganger og kunne kjenne på egne grenser og utfordre seg selv litt.

Arja sover søtt midt i mellom meg og Jeanette

 

Vi bestemmer oss for å gå videre til Høvasskoia dagen etter. Denne hytten skal vist ikke trenge utbedring. Satser på å få en gjennomvarm hytte.

Morgenen kom og vi hadde alle sovet godt. Jeanette med sin vinterpose som hun hadde fått av kjæresten i julegave. Den sto til forventningene med andre ord.

Jeg sov med min helt «nye» vinterpose. Denne her har jeg fått av min pappa som han brukte på sine yngre dager.  Soveposen er en ajungalak tyin, den gode gamle sorten. Det skal sies at jeg var noe skeptisk om den holdt stand med tanke på alderen. Skepsisen forsvant fort når man våkner første natten i x antall minus og er altfor varm. Ikke minst er det bra for miljøet #Gjenbrukerkult

Liten sovegris i soveposen sin

Vi ruslet videre etter frokost og ja frokosten var bånntæla så vi tinte opp pålegget over ovnen og polarbrødene inne i ovnen.

Vi kom frem til Høvasskoien like før det mørknet. Jeg regnet med å bruke noen timer på å få varmet opp koien, men når vi kommer frem ble vi møtt av to hyggelige karer som hadde overnattet fra dagen før. Så det ble oppvarmet koie og kaffe istedenfor når vi kom frem. Det gjorde godt etter en kald natt i holmenkoia.

Vi delte koien første natten før de tok seg videre. Hyggelig kveld med samtaler og felles glede for friluftslivet.

Gradene hadde steget betraktelig denne dagen og det var ikke mer enn rundt -6 ute. Så vi bestemte oss for en liten dagstur.  Snøen ligger som et teppe over skogen, ikke et vindpust og lyden av stillhet. Ferske spor i snøen av en elg som er ute på leting etter mat i morgentimene. Det er da jeg tar meg selv i å smile for meg selv. Dette er ren og enkel lykke. Arja løper foran meg, ingenting er bedre enn å trekke når man er på tur.

fine turkompisene mine

Vi stoppet ved en liten holme, slik at vi hadde utsikt over området. Håper jo å få se noen dyr i løpet av oppholdet i Pasvik.

Kvelden kom og vi bestemte oss for å fyre bål ute. Skyene hadde beveget seg bort og månen tittet frem. Bål, måneskinn og godt selskap. Okei oppskrift på en fredagskveld.

Når vi forlot høvasskoia må jeg si det var noe vemodig. For en fantastisk liten koie og for en plass. Heldig er vi som har disse flotte koiene og bruke. De står åpne for alle og er forsynt med ved og med gass til matlaging.

Planen for siste natt var utenatt, men heldig som vi var så hadde gradene nå krympet seg nedover til -25. Vi pakket pulkene og gikk for at dette skulle gå fint. Når vi kom til ellentjern og rett ved der vi planla og sov, gikk vi igjennom overvannet på isen. Gikk fint for våres del. Sett bort ifra at skiene ble til isklumper og fungerte særdeles dårlig. Lillefrøkna mi derimot fikk store isklumper under potene grunnet vannet. Noe som også gjorde at hun ble kald. Tror nok det hadde gått fint, jeg fjernet dem og vi potene tørre. Men ville ikke ta sjansen på at Arja min skulle ha det vondt. Jeg har en tendens til å bekymre meg litt når det gjelder frøkna. Selv om hu er en hardfør liten malamute.

Natten ble dessverre ikke ute alikevel. Det ble en liten hytte i vaggatem. Tenker det er viktig å gi opp uten å føle man har «tapt». Hele turen i seg selv var jo et lite eventyr.

Jeg vet i hvert fall at selv om det er en lang kjøretur til Pasvik. Så er nok ikke dette siste gangen jeg ferdes i disse skoger. For en fantastisk opplevelse.

 

 

Helgetur

Denne helgen hadde jeg gledet meg masse til. Vi fløy sørover nærmere bestemt ned til kennelen hvor Arja kommer fra (Kennel Trapline).

I løpet av de to siste årene har vi fått god kontakt med både Torhild og Petter. Tror ikke man kan møte på mer åpne og gjestfrie mennesker.

I hovedsak skulle vi jo ha med Arja nedover, men med løpetid ble dette noe trøblete. Så vi reiste ned uten rakkeren desverre.

Sneik til oss litt sol

Det ble noen timer i bil, men da var det godt å komme frem til Hallbovallen i Sverige. Når vi kjørte inn på gårdstunet så vi at Petter holdt på med foring til hundene. Vi heiv oss rundt og hjalp til. Da er det fort gjort å glemme at man er trøtt og sliten (gikk av natt før vi dro). Attpåtil får du sneket til deg litt muttekos.

Kvelden gikk fort og vi ble sittende oppe noen timer.. Blir ofte sånn når man prater om hund og friluftsliv 🐶.

Lørdagen kom og vi tok del i morgenstell, mating og morgentur med tre særdeles herlige Shibaer ved navn Honey, Blomma og Blossom.

Her ser du Honey med flott Manmat halsbånd fra toppetproducts.no

Dagens høydepunkt var nok snørekjøringen. Even snørekjørte med Bison og jeg med Ellie og valpen hennes She.

Selv om jeg ble prakka på noen racingski?…  Noe jeg aldri har testet før eller har villet teste forsåvidt. Ikke alltid så flink på å prøve ut nye ting. Ikke kan jeg skøyte og  jeg så vel ikke akkuratt så galant ut når hvert eneste ledd i kroppen var stiv som en pinne

Her går det vanligvis sakte og sikkert fremover med fjellskiene. Ikke at jeg er så stødig på de hele tiden heller

Dagene gikk med andre ord litt for fort. Søndagen var vi så heldig å få kjøre malamute spann. Det har jeg drømt om lenge og opplevelsen sto helt klart til forventningene.

Even har full kontroll

Planen med turen var også å hilse på en kar som heter Bison. Som mest sannsynlig (håper jeg) skal få lov til å tilbringe sin pensjonistilværelse hos oss 💛🐾 Det som også er i tankene er å ha han med når jeg og Arja går Norge på langs. Får se hva fremtiden bringer.

Ser videre lettskremt ut. Han var ikke det altså! stor kosebamse

Uansett er det alltid fint å reise ned til Torhild og Petter. Gode samtaler og masse masse hund.

Reisen hjem ble ikke helt av den positive sorten 😁 men sånn er det noen ganger. Hadde leiebil og den var det såklart ikke piggdekk på, ei heller firhjulstrekk som vi ba om 🚗🙄

Dagen vi skulle hjem kommer det store mengder med snø i sør Norge. Det ble et kaos både på E18 og Gardemoen lufthavn

Vi ble forsinket inn til Gardemoen og på flyplassen. Landingen i alta var heller ingen høydare 😁Tror det er første gangen jeg har vært redd i et fly.

Vi landet ikke før 2 tiden på natten og veien over fjellet var stengt grunnet uvær. Bare for å toppe det var fjellovergangen stengt hele neste dag også.  Vi valgte derfor å kjøre melkeruta. Det ble altså en 7 timers kjøretur. Du tror det endte der? 🤦

Neida bilen begynte å fuske i Karasjok. fikk ikke start på den med det første, men den ga til slutt etter heldigvis (Dette var ikke min fortjeneste for å si det sånn). Fra karasjok og hjem til Hammerfest hadde vi blinkende frontlys, ingen radio og varierende motorkraft. Spennende nok?

Daa var det ekstra godt å komme hjem å legge seg!

 

 

 

 

Tusen takk

Først og fremst tusen takk.

Tusen takk for at du/dere har nominert meg. Av alle er jeg faktisk nominert til årets turjente 2017. Det er litt surrealistisk. Selv om jeg ikke tror at jeg stikker av med tittelen akkuratt, men bare det at jeg er blitt nominert er mer enn nok for min del altså, det betyr at jeg klarer å nå ut til folk.. 🐾💛 og det er ganske kult. . Jeg er ihvertfall fylt med takknemlighet for at jeg kan dele turgleden min med deg/dere. Engasjere og få folk med på hverdagsturer, spre turglede og engasjement for natur og miljø.

En liten confession under her altså…..

Jeg har vært igjennom en del opp igjennom oppveksten som gjør det at troen på meg selv og følelsen av å ikke være bra nok ikke alltid har vært der. Så det å finne aksept og mestring ved å være ute har vært alfa og omega for min del.  Psykisk helse er så viktig og jeg vet hvor mye bedre jeg har det med meg selv når jeg er ute. Som f.eks når man velger nærtur en dag fremfor sofaen og internett. Det er ikke instagram og facebook som gjør deg lykkelig. Det er følelsen av å være tilstede her og nå. Det er det som teller.

Så kom deg opp og ut.

Ps. Hvis du synes jeg skulle fortjene denne tittelen kan du stemme her ! (Da hadde jeg blitt supermegaglad)

Du må (eller kan) da trykke på aastesvillmarksliv/ Åste Innleggen

Her er de nominerte til Årets Turjente 2017!

 

Året som gikk

2017 var året med store endringer og ikke minst mektige turopplevelser.  I august sluttet jeg i jobben som sykepleier på medisinsk avdeling og startet på Kirkeparken omsorgssenter med kun nattevakter. Mye fordi jeg ikke fikk realisert drømmen med å gå Norge på langs. Med nattevaktstillingen kunne jeg både være sykepleier og friluftsmenneske uten at det går utover noen av delene. Nå har jeg flere langfriperioder som brukes til tur og turplanlegging. Det kjennes godt å kunne være begge deler. Ofte på sykehuset gikk dagene i ett og for å få til  tur var det mye bytting og jobbe inn får å få det til.

Friluftslivet 2017 har vært rikt. Startet året med et kaldt og godt Januarbad

Arja ble 1 år

💛🐾 Takk til  ~ Toppetproducts.no ~ for et flott samarbeid i 2017. Takk for godt og solid utsty, takk for tips og råd om hundehold. Ser frem til videre samarbeid i 2018.

Meg og samboeren var et par uker i Thailand.

Turlivet i Thailand er også ganske så kult

I Mars gikk jeg, Terese og Lotte over Finnmarksvidda. Startet i Karasjok og gikk til Alta med hver vår pulk pakket til randen (som vanlig). Litt for glad i kose meg på tur. Arja fikk sin første skikkelig langtur som hun trumfa igjennom. Sterke gode lille malamuten min.

flott gjeng klar for Finnmarksvidda
Vakre finnmarksvidda

Etter dette gikk det vel nesten slag i slag; teltturer, skiturer osv. April kom min søringbestis for en uke i vakre Nord.

kjærlighet
første fisk i boks

Før snøen forsvant helt så rakk jeg en tur til Svartfjell i slutten av April ( Svartfjell er Kvaløyas høyeste punkt). Det blir pulkttur denne gangen også selfølgelig pakket med masse godsaker. Å for et vær vi hadde

vår og sommer gikk slag i slag. Sett bort i fra at det ikke var noe vår i år. Var på Seilandtur i starten av Juni og det var fortsatt var en meter med snø. Ja da er det vel lov å lengte etter sommer?

Jepp dette er JUNI

Sommerferien år ble i Norge og takk gud for det, men før det skvist innimellom jobb fikk jeg med meg Jeanette og dro til Stabbursdalen nasjonalpark for et par dager. Søringen i meg savnet skog. Det ble hengekøyeovernatting i nydelig vær

Før sommerferien gikk jeg over seiland nasjonalpark.


Hvorfor dra noe sted når vi bor i verdens fineste land.  Pakket traktoren (bilen vår) og Dro mot Senja og Lofoten. Vi var klar for tidenes sommerferie.

Eventyrlandet

på senhøsten gikk til bytting av jobb og en «liten» tur over Sørøya på rundt 9 mil. Det skulle være min lille testtur før årets rusletur fra Lindesnes til Nordkapp

Året har med andre ord vært spekket med opplevelser og ikke minst en god del turplanlegging til Norge på langs

 

Testing av hjemmelaget turmat
Verdens beste John pisker i gang treningen min

Nordlyset glimter fra seg på mørketidstur

 

Takk for 2017. Jeg er klar for 2018 uansett hvordan det går.

🌲🐾🏕