💛

Hei!

Nå skal jeg for en gangs skyld være mer åpen enn hva jeg faktisk pleier å være. På denne siden går det mye i turmatlaging, planlegging og tilbakeblikk fra fine turer jeg har vært på. Selve årsaken til gleden av friluftslivet, og hvorfor jeg er sånn som jeg er tenkte jeg nå å dele med dere.

Litt om meg;

Jeg er 26 år, som de fleste sikkert har fått med seg så bor jeg i Hammerfest i Finnmark, og har bodd her i snart 6 år. Grunnen til at jeg flyttet hit var for å studere sykepleie, noe jeg gjorde – og nå har vært sykepleier i snart tre år (juni i år). Jeg er vokst opp i Skien, nærmere bestemt Modammen – midt i «skauen»

Jeg skriver ofte at jeg finner roen og stillheten i naturen, men det er ikke alltid stillheten fra hverdagens mas og kjas jeg rømmer fra når jeg drar på tur. Er jo ikke akkurat så mye bråk og støy i Hammerfest 🙄😄ikke rømner jeg fra jobben min heller, den er ganske så fantastisk. Spesielt etter jeg sluttet i min forrige jobb og en tredelt turnus. Veldig tungvindt med en tredelt turnus når man trives så godt med å være ute, synes ihvertfall jeg. Men raskt over til hvorfor jeg finner roen i naturen;                                        Ungdomstiden har nemlig vært ganske tosidig. På den ene siden har jeg hatt det super fint, flere teltturer og mange fine opplevelser. Andre del av ungdomstiden har ikke vært en solskinnshistorie som igjen har ført til plager som jeg fortsatt jobber med i dag, kort fortalt så har jeg en diagnose som kalles PTSD. Jeg har en type «undergren» av ptsd, da symptomene kan være litt diffuse. Anyways; dette er ikke en sykepleierblogg hvor jeg skal skrive om diagnoser og symptomer, men jeg ønsker å dele med dere at jeg til tider sliter med selvfølelse, angst og periodevis kan jeg ha det ganske tungt uten jeg har noe særlig grunn til det, i tillegg er det andre ting som ikke alltid er like lett men uansett. Dette resulterer ofte i at hverdagen ikke alltid er like enkel.

Så for meg er ikke friluftslivet bare fred og ro, men på sett og hvis en nødvendighet om ikke en»behandling».

Når jeg legger ut på «Norge På Langs» er det noe som jeg trur vil hjelpe meg i å finne styrken i meg selv. Litt av en klisjé tenker du kanskje? Ja, nei, kanskje – jeg synes hvert fall at det er viktig, og for min del godt å kunne dele slike ting som for mange er vanskelig å snakke om.

Selv om jeg ofte poster mye positivitet så er det ikke alltid det, men trening og å kunne være ute har i hvert fall hjulpet meg veldig! Det er ikke unormalt å gå gjennom tunge perioder, og jeg synes det er fint å vite at hjelpen var der ute når jeg til slutt turte å oppsøke hjelp.

Jeg fikk ikke tilbud om medikamenter, men jeg fikk forståelse og ikke minst tilbakemelding om at det jeg allerede gjør er riktig. Tunge tanker skal ikke dysses ned, eller døyves vekk med tabletter, (Viktig; snakker ikke om alle typer psykisk sykdom her, og hver enkelt av oss er forskjellig og opplever dette forskjellig) men mestringsfølelse og tilstedeværelse i naturen kan være mer enn nok. Det synes jeg er kult!

Så; håper jeg fortsatt at jeg klarer å inspirere til turglede. Det er jo tross alt det jeg liker aller best! Kanskje dette kan få dere følgere til å forstå litt bakgrunnen til det jeg gjør, og kanskje det er noen der ute som finner en ekstra motivasjon i dette innlegget.

Kan jo avslutte med noen bilder fra noen av mine fine turer 👌

Hundekjøring i karasjok
En deilig sommerdag i hammerfest

 

Ha en fin helg ☀☀☀