Ljosland til Haukeliseter

Da var jeg faktisk kommet helt til Hallingskarvet, men jeg skal skrive en liten oppsummering av etappe nr 2.

(Bildene kommer nederst i innlegget.)

Den startet på Ljosland etter en god dags hvile. Planen var å fortsette alene men Aiden hang seg på videre. Dagens mål var Gaukhei ca 2 mil unna Ljosland. I første omgang gledet jeg meg villt til å komme meg vekk fra Asfalt og biler. Inn til fred og ro. Hele området rundt ljosland var i byggingsfasen så måtte gå utenom sprengningsområder osv, men når man først var ute av det og kom inn på ei lita tursti som skulle ta meg til gaukhei. Så kjente jeg skikkelig på den gode turfølelsen. Varmen i dag var også trykkende så jeg tok gode pauser for Arja sin del. Etter rundt 5 km ble det et godt og avkjølende bad. Turen til Gaukhei var krevende, dag to med sekk på ryggen og ikke minst fullt opp med nytt depot. Det var flere km med kratt og ur. Men når jeg plutselig så hytta i det fjerne.. aah den følelsen skal man ikke tøyse med. Arja sovna tvert så fort vi var innafør dørene. Jeg slukte en turmat og sov som en stein.

(Dag 10, 7juni) Dagen etter sov jeg så lenge jeg bare kunne. Hadde ingen planer om å stresse. Møtte en hyggelig kar som også var ute å gikk. Det som er fint når man er på tur er at man møter så mange likesinnede. (Takk for praten Vidar).

Skal ikke skrive om alle dager, men her kommer noen av høydepunktene.

  • Campen på toppen av svarteløkfjellet. Den delte jeg med Aiden som også går Norge på langs pluss Alex en dritkul fyr som allerede har vært å traska i over 200 døgn og har gått igjennom halve europa.
  • Alle søte lemen som vi så, pluss rype, rådyr og ørn.
  • Den iskalde ølen som jeg fikk av et hyggelig kjærestepar på svartenut
  • Når jeg endelig kom meg til bykle og rakk akkuratt butikken. Det vil si fråtsing på høyt nivå.

Så uten tvil et stort høydepunkt på denne etappen. De to dagene jeg tilbrakte hos familien Bratland. Som jeg rakk å bli ganske så godt kjent med. Finere og mer gavmilde mennesker har ikke jeg vært borte i ❤

Etter dette var det kun 3 mil igjen fra Bjåen til Haukeliseter. En ikke så kjent tursti men utrolig flott natur og møtte ikke her heller et eneste menneske. Møtte sau da, som Arja har veldig lyst til å springe etter.

Denne etappen i forhold til første etappe kan ikke sammenlignes. Lite tunge tanker, lite anger og mye glede og flott natur. Første del gråt jeg vel nesten mer enn jeg smilte. Nå har det heldigvis snudd. I tillegg så venter det nå ei uke med selskap av mine fine venninne Ida.

 

❤🏕🇳🇴

Her er jeg på tur oppover mot Gaukhei
Her har Arja fått øye på en liten røyskatt 😅
Utrolig flott i setesdalheiene

Rypemor som passe kyllingene sine

Fornøyd vandrer

 

 

Norge på langs. Lindesnes-Ljosland

Den følelsen jeg fikk når samboeren kjørte avgårde og jeg sto alene igjen ved Lindesnes fyr. Den var heftig, en blanding av både godt og vondt. Istedenfor å stå og sutre bar det avgårde med engang, første dagen på tur (shit)

Første delen av turen gikk på vei fra Lindesnes fyr til Vigeland. En nokså trafikkert vei med både turister og tungtraffikk. Vi gikk forbi flere fine sørlandsidyller og ble sneiet av x antall biler. De første dagene har nesten gått i surr allerede, men første camp 1

Utsikt fra første camp

Det ble i telt litt over ei mil fra der vi startet. Heldig var jeg også rett etter teltet var slått opp styrtregnet det og det var masse tordenvær. Det skal sies at det er det eneste regnværet/gråværet jeg har hatt hele første uka. Bison og Arja har det fint, men de sliter endel i varmen. Så finner ut helt fra starten at det å gå på dagtid blir så og si umulig. Det blir gåing i tidlig morgentimer og sene natterstimer og forsøke å sove på dagtid klarte jeg ikke. I tillegg bekymrer jeg meg mye over varmen og polarhundene mine. Så det går litt utover det å passe på meg selv. Spiser lite av både vått og tørt.

Siterer litt fra dag to i dagboka mi «Tung varm dag i dag. Sto opp kl 04 for å unngå den værste varmen. Lummert ute pga regnværet fra i går. Trist og lei, tankene kommer fort når man ligger i ei hengekøye i 12 timer og venter på kaldere vær. Gikk fra snik kl 20:00. Kom til Vigeland og rema 1000. Gikk amok 🙄😅. Endelig inne på mindre vei»

Bare litt fra denne dagen. Varme, lite mat, lite søvn, mye bekymring. Gjorde starten mentalt tung. Det er vel sånn det skal være. De fleste jeg har snakket med eller lest om forteller ofte at den første uka er den værste. Så det er ikke bare fryd og gammen folkens! Min stakkars samboer har fått gjennomgå. Tror nok jeg har ringt et par ganger og grått for å si det sånn, meen det har blitt bedre for hver dag. Ikke minst mer natur og mindre folk. Det kan jeg like.

Ikke minst bare på denne lille uken har jeg vært borte i så masse fine mennesker. Ikke minst da Bison ble bitt av hoggorm. Da følte man seg hjelpesløs. Ingen bil til å komme meg noe vei. De fleste vetrinærer var gått hjem for dagen og ingen taxi kunne ha hund i bil. Selvom situasjonen ble godt forklart, men Mandal taxi og Finn Ove kom å hjalp en stakkar i nød. Ikke bare fikk vi Bison trygt levert og behandlet hos vetrinær, men han kjørte han likesågodt helt til kennel sånn at han kunne bli bra og hvile. Det setter jeg så stor pris på. Eller den kvelden jeg fikk lov å sove i Sommerhytta ved vannet til et koselig ektepar. Eller til de som driver Ljosland fjellstue som kjører til bygda (2mil) fordi depot mitt var sendt til feil addresse. Altså det finnes gode mennesker der ute ❤❤❤

Så selvom det har vært tungt og trist. Så har det også vært veldig fint og ikke minst har det vært verdt det.

I morra går det videre. Skal slå følge en dag til med Aiden som også går norge på langs. Veldig hyggelig med litt selskap! 😊