Norge på langs. Lindesnes-Ljosland

Den følelsen jeg fikk når samboeren kjørte avgårde og jeg sto alene igjen ved Lindesnes fyr. Den var heftig, en blanding av både godt og vondt. Istedenfor å stå og sutre bar det avgårde med engang, første dagen på tur (shit)

Første delen av turen gikk på vei fra Lindesnes fyr til Vigeland. En nokså trafikkert vei med både turister og tungtraffikk. Vi gikk forbi flere fine sørlandsidyller og ble sneiet av x antall biler. De første dagene har nesten gått i surr allerede, men første camp 1

Utsikt fra første camp

Det ble i telt litt over ei mil fra der vi startet. Heldig var jeg også rett etter teltet var slått opp styrtregnet det og det var masse tordenvær. Det skal sies at det er det eneste regnværet/gråværet jeg har hatt hele første uka. Bison og Arja har det fint, men de sliter endel i varmen. Så finner ut helt fra starten at det å gå på dagtid blir så og si umulig. Det blir gåing i tidlig morgentimer og sene natterstimer og forsøke å sove på dagtid klarte jeg ikke. I tillegg bekymrer jeg meg mye over varmen og polarhundene mine. Så det går litt utover det å passe på meg selv. Spiser lite av både vått og tørt.

Siterer litt fra dag to i dagboka mi «Tung varm dag i dag. Sto opp kl 04 for å unngå den værste varmen. Lummert ute pga regnværet fra i går. Trist og lei, tankene kommer fort når man ligger i ei hengekøye i 12 timer og venter på kaldere vær. Gikk fra snik kl 20:00. Kom til Vigeland og rema 1000. Gikk amok 🙄😅. Endelig inne på mindre vei»

Bare litt fra denne dagen. Varme, lite mat, lite søvn, mye bekymring. Gjorde starten mentalt tung. Det er vel sånn det skal være. De fleste jeg har snakket med eller lest om forteller ofte at den første uka er den værste. Så det er ikke bare fryd og gammen folkens! Min stakkars samboer har fått gjennomgå. Tror nok jeg har ringt et par ganger og grått for å si det sånn, meen det har blitt bedre for hver dag. Ikke minst mer natur og mindre folk. Det kan jeg like.

Ikke minst bare på denne lille uken har jeg vært borte i så masse fine mennesker. Ikke minst da Bison ble bitt av hoggorm. Da følte man seg hjelpesløs. Ingen bil til å komme meg noe vei. De fleste vetrinærer var gått hjem for dagen og ingen taxi kunne ha hund i bil. Selvom situasjonen ble godt forklart, men Mandal taxi og Finn Ove kom å hjalp en stakkar i nød. Ikke bare fikk vi Bison trygt levert og behandlet hos vetrinær, men han kjørte han likesågodt helt til kennel sånn at han kunne bli bra og hvile. Det setter jeg så stor pris på. Eller den kvelden jeg fikk lov å sove i Sommerhytta ved vannet til et koselig ektepar. Eller til de som driver Ljosland fjellstue som kjører til bygda (2mil) fordi depot mitt var sendt til feil addresse. Altså det finnes gode mennesker der ute ❤❤❤

Så selvom det har vært tungt og trist. Så har det også vært veldig fint og ikke minst har det vært verdt det.

I morra går det videre. Skal slå følge en dag til med Aiden som også går norge på langs. Veldig hyggelig med litt selskap! 😊