💛

Hei!

Nå skal jeg for en gangs skyld være mer åpen enn hva jeg faktisk pleier å være. På denne siden går det mye i turmatlaging, planlegging og tilbakeblikk fra fine turer jeg har vært på. Selve årsaken til gleden av friluftslivet, og hvorfor jeg er sånn som jeg er tenkte jeg nå å dele med dere.

Litt om meg;

Jeg er 26 år, som de fleste sikkert har fått med seg så bor jeg i Hammerfest i Finnmark, og har bodd her i snart 6 år. Grunnen til at jeg flyttet hit var for å studere sykepleie, noe jeg gjorde – og nå har vært sykepleier i snart tre år (juni i år). Jeg er vokst opp i Skien, nærmere bestemt Modammen – midt i «skauen»

Jeg skriver ofte at jeg finner roen og stillheten i naturen, men det er ikke alltid stillheten fra hverdagens mas og kjas jeg rømmer fra når jeg drar på tur. Er jo ikke akkurat så mye bråk og støy i Hammerfest 🙄😄ikke rømner jeg fra jobben min heller, den er ganske så fantastisk. Spesielt etter jeg sluttet i min forrige jobb og en tredelt turnus. Veldig tungvindt med en tredelt turnus når man trives så godt med å være ute, synes ihvertfall jeg. Men raskt over til hvorfor jeg finner roen i naturen;                                        Ungdomstiden har nemlig vært ganske tosidig. På den ene siden har jeg hatt det super fint, flere teltturer og mange fine opplevelser. Andre del av ungdomstiden har ikke vært en solskinnshistorie som igjen har ført til plager som jeg fortsatt jobber med i dag, kort fortalt så har jeg en diagnose som kalles PTSD. Jeg har en type «undergren» av ptsd, da symptomene kan være litt diffuse. Anyways; dette er ikke en sykepleierblogg hvor jeg skal skrive om diagnoser og symptomer, men jeg ønsker å dele med dere at jeg til tider sliter med selvfølelse, angst og periodevis kan jeg ha det ganske tungt uten jeg har noe særlig grunn til det, i tillegg er det andre ting som ikke alltid er like lett men uansett. Dette resulterer ofte i at hverdagen ikke alltid er like enkel.

Så for meg er ikke friluftslivet bare fred og ro, men på sett og hvis en nødvendighet om ikke en»behandling».

Når jeg legger ut på «Norge På Langs» er det noe som jeg trur vil hjelpe meg i å finne styrken i meg selv. Litt av en klisjé tenker du kanskje? Ja, nei, kanskje – jeg synes hvert fall at det er viktig, og for min del godt å kunne dele slike ting som for mange er vanskelig å snakke om.

Selv om jeg ofte poster mye positivitet så er det ikke alltid det, men trening og å kunne være ute har i hvert fall hjulpet meg veldig! Det er ikke unormalt å gå gjennom tunge perioder, og jeg synes det er fint å vite at hjelpen var der ute når jeg til slutt turte å oppsøke hjelp.

Jeg fikk ikke tilbud om medikamenter, men jeg fikk forståelse og ikke minst tilbakemelding om at det jeg allerede gjør er riktig. Tunge tanker skal ikke dysses ned, eller døyves vekk med tabletter, (Viktig; snakker ikke om alle typer psykisk sykdom her, og hver enkelt av oss er forskjellig og opplever dette forskjellig) men mestringsfølelse og tilstedeværelse i naturen kan være mer enn nok. Det synes jeg er kult!

Så; håper jeg fortsatt at jeg klarer å inspirere til turglede. Det er jo tross alt det jeg liker aller best! Kanskje dette kan få dere følgere til å forstå litt bakgrunnen til det jeg gjør, og kanskje det er noen der ute som finner en ekstra motivasjon i dette innlegget.

Kan jo avslutte med noen bilder fra noen av mine fine turer 👌

Hundekjøring i karasjok
En deilig sommerdag i hammerfest

 

Ha en fin helg ☀☀☀

Kettlebell og Slynge

Trener jo som sagt litt utenfor turgåingen min. Både fordi det er digg og fordi er lurt å være passelig godt trent før ihvertfall fem mnd på tur. Så jeg kanskje slipper unna unødvendige skader. Vil gjerne slippe å avbryte turen grunnet noe helt ubetydelig.

I dag har jeg trent med John fra Gym1. Verdens snilleste og irriterende trener (ganske så tålmodig også). Jeg har tendens til å surke litt når vi holder på 😎🙈

Her er dagens økt:

  • Squatjump 30 sek x3 + mountainclim 30 sek x3 (syrefest)
  • Burpees + push ups 30 sek 1. Prata så mye så gikk over til 10 x2 på resten.
  • Chinsrow i slynge/dips i slynge 30 sek x3 på begge.

Så over til Kettlebell

  • Kettlebellsving med 16 kg – 50 reps
  • sumomark – 14 kg 50 reps
  • Stå ro med 2×10 kg  10×5
  • Squat pull med 8/6 kg  10×5
  • Dips og biceps 10×5

Ganske sliten etter denne runden. Fikk litt mer trening den her dagen da. Siden det har snødd et døgn, så har jeg måket og tatt med Arja på skitur 🙂

Meg og kosedyret på skitur 💛💛💛💛

Pasvik

Pasvik er gjennomført. Den turen her hadde jeg faktisk planlagt lenge, eller ikke planlagt men datoen var ihvertfall satt tidlig i høst. I hovedsak for at Jeanette skulle få fri i turnusen sin.

Vi startet tidlig tirsdagsmorgen fra Hammerfest. Rett etter Jeanette sin siste nattevakt. Bilen var pakket dagen før og Arjamora mi hadde blitt luftet og «klar» for 50 mil i bil. Vi kjørte jo ikke våres bil som har automat og når gamlemor skal ta over for Jeanette fra Karasjok. Siden ho faktisk ikke hadde sovet. Altså jeg har ikke kjørt med gir på si 3 år. Jeg satt stiv som ei pinne de usle 8 milene jeg kjørte. Da orket nemlig ikke Jeanette å sitte ved siden av stressguri lenger. Altså veien var sporete og jeg møtte mye tungtrafikk på veien. Vil si det er viktig med litt unnskyldninger.

Kald men flott start på turen. Første solglimt i Finnmark. kjærkomment syn med andre ord

Vi valgte å starte på onsdagsmorgen til Pasvik. Siden vi var slitne begge to etter nattevaktshelg. Overnattet derfor i Kirkenes. På morgenen våkner vi opp til en noe kaldere morgen enn hva jeg er vant til. Faren til Jeanette var noe bekymret for oss, det står -32 på gradestokken og han sier at det alltid er kaldere i Pasvik. Noe han hadde helt rett i.  Da vi går ut av bilen og spenner på oss ski og pulk viser gradestokken ikke mindre -38. Det er noe uvant for en stakkars søring.

Vakre men kalde Holmenkoia

Har heldigvis begynt å lære å kle meg i kulden, så jeg passer på at jeg verken blir svett eller kald i løpet av turen opp til Holmenkoia. Note to self: Les litt bedre om de ulike ødestuene i Pasvik. Holmenkoia er nemlig den eneste som trenger en skikkelig utbedring. Utover kvelden og natta, fikk vi aldri hytta gjennomvarm. Så vi pakket på oss ull og dunklær og la oss i ring rundt ovnen. Det var en utrolig fin opplevelse selv om den var  kald. Det er fint noen ganger og kunne kjenne på egne grenser og utfordre seg selv litt.

Arja sover søtt midt i mellom meg og Jeanette

 

Vi bestemmer oss for å gå videre til Høvasskoia dagen etter. Denne hytten skal vist ikke trenge utbedring. Satser på å få en gjennomvarm hytte.

Morgenen kom og vi hadde alle sovet godt. Jeanette med sin vinterpose som hun hadde fått av kjæresten i julegave. Den sto til forventningene med andre ord.

Jeg sov med min helt «nye» vinterpose. Denne her har jeg fått av min pappa som han brukte på sine yngre dager.  Soveposen er en ajungalak tyin, den gode gamle sorten. Det skal sies at jeg var noe skeptisk om den holdt stand med tanke på alderen. Skepsisen forsvant fort når man våkner første natten i x antall minus og er altfor varm. Ikke minst er det bra for miljøet #Gjenbrukerkult

Liten sovegris i soveposen sin

Vi ruslet videre etter frokost og ja frokosten var bånntæla så vi tinte opp pålegget over ovnen og polarbrødene inne i ovnen.

Vi kom frem til Høvasskoien like før det mørknet. Jeg regnet med å bruke noen timer på å få varmet opp koien, men når vi kommer frem ble vi møtt av to hyggelige karer som hadde overnattet fra dagen før. Så det ble oppvarmet koie og kaffe istedenfor når vi kom frem. Det gjorde godt etter en kald natt i holmenkoia.

Vi delte koien første natten før de tok seg videre. Hyggelig kveld med samtaler og felles glede for friluftslivet.

Gradene hadde steget betraktelig denne dagen og det var ikke mer enn rundt -6 ute. Så vi bestemte oss for en liten dagstur.  Snøen ligger som et teppe over skogen, ikke et vindpust og lyden av stillhet. Ferske spor i snøen av en elg som er ute på leting etter mat i morgentimene. Det er da jeg tar meg selv i å smile for meg selv. Dette er ren og enkel lykke. Arja løper foran meg, ingenting er bedre enn å trekke når man er på tur.

fine turkompisene mine

Vi stoppet ved en liten holme, slik at vi hadde utsikt over området. Håper jo å få se noen dyr i løpet av oppholdet i Pasvik.

Kvelden kom og vi bestemte oss for å fyre bål ute. Skyene hadde beveget seg bort og månen tittet frem. Bål, måneskinn og godt selskap. Okei oppskrift på en fredagskveld.

Når vi forlot høvasskoia må jeg si det var noe vemodig. For en fantastisk liten koie og for en plass. Heldig er vi som har disse flotte koiene og bruke. De står åpne for alle og er forsynt med ved og med gass til matlaging.

Planen for siste natt var utenatt, men heldig som vi var så hadde gradene nå krympet seg nedover til -25. Vi pakket pulkene og gikk for at dette skulle gå fint. Når vi kom til ellentjern og rett ved der vi planla og sov, gikk vi igjennom overvannet på isen. Gikk fint for våres del. Sett bort ifra at skiene ble til isklumper og fungerte særdeles dårlig. Lillefrøkna mi derimot fikk store isklumper under potene grunnet vannet. Noe som også gjorde at hun ble kald. Tror nok det hadde gått fint, jeg fjernet dem og vi potene tørre. Men ville ikke ta sjansen på at Arja min skulle ha det vondt. Jeg har en tendens til å bekymre meg litt når det gjelder frøkna. Selv om hu er en hardfør liten malamute.

Natten ble dessverre ikke ute alikevel. Det ble en liten hytte i vaggatem. Tenker det er viktig å gi opp uten å føle man har «tapt». Hele turen i seg selv var jo et lite eventyr.

Jeg vet i hvert fall at selv om det er en lang kjøretur til Pasvik. Så er nok ikke dette siste gangen jeg ferdes i disse skoger. For en fantastisk opplevelse.

 

 

Tusen takk

Først og fremst tusen takk.

Tusen takk for at du/dere har nominert meg. Av alle er jeg faktisk nominert til årets turjente 2017. Det er litt surrealistisk. Selv om jeg ikke tror at jeg stikker av med tittelen akkuratt, men bare det at jeg er blitt nominert er mer enn nok for min del altså, det betyr at jeg klarer å nå ut til folk.. 🐾💛 og det er ganske kult. . Jeg er ihvertfall fylt med takknemlighet for at jeg kan dele turgleden min med deg/dere. Engasjere og få folk med på hverdagsturer, spre turglede og engasjement for natur og miljø.

En liten confession under her altså…..

Jeg har vært igjennom en del opp igjennom oppveksten som gjør det at troen på meg selv og følelsen av å ikke være bra nok ikke alltid har vært der. Så det å finne aksept og mestring ved å være ute har vært alfa og omega for min del.  Psykisk helse er så viktig og jeg vet hvor mye bedre jeg har det med meg selv når jeg er ute. Som f.eks når man velger nærtur en dag fremfor sofaen og internett. Det er ikke instagram og facebook som gjør deg lykkelig. Det er følelsen av å være tilstede her og nå. Det er det som teller.

Så kom deg opp og ut.

Ps. Hvis du synes jeg skulle fortjene denne tittelen kan du stemme her ! (Da hadde jeg blitt supermegaglad)

Du må (eller kan) da trykke på aastesvillmarksliv/ Åste Innleggen

Her er de nominerte til Årets Turjente 2017!

 

Året som gikk

2017 var året med store endringer og ikke minst mektige turopplevelser.  I august sluttet jeg i jobben som sykepleier på medisinsk avdeling og startet på Kirkeparken omsorgssenter med kun nattevakter. Mye fordi jeg ikke fikk realisert drømmen med å gå Norge på langs. Med nattevaktstillingen kunne jeg både være sykepleier og friluftsmenneske uten at det går utover noen av delene. Nå har jeg flere langfriperioder som brukes til tur og turplanlegging. Det kjennes godt å kunne være begge deler. Ofte på sykehuset gikk dagene i ett og for å få til  tur var det mye bytting og jobbe inn får å få det til.

Friluftslivet 2017 har vært rikt. Startet året med et kaldt og godt Januarbad

Arja ble 1 år

💛🐾 Takk til  ~ Toppetproducts.no ~ for et flott samarbeid i 2017. Takk for godt og solid utsty, takk for tips og råd om hundehold. Ser frem til videre samarbeid i 2018.

Meg og samboeren var et par uker i Thailand.

Turlivet i Thailand er også ganske så kult

I Mars gikk jeg, Terese og Lotte over Finnmarksvidda. Startet i Karasjok og gikk til Alta med hver vår pulk pakket til randen (som vanlig). Litt for glad i kose meg på tur. Arja fikk sin første skikkelig langtur som hun trumfa igjennom. Sterke gode lille malamuten min.

flott gjeng klar for Finnmarksvidda
Vakre finnmarksvidda

Etter dette gikk det vel nesten slag i slag; teltturer, skiturer osv. April kom min søringbestis for en uke i vakre Nord.

kjærlighet
første fisk i boks

Før snøen forsvant helt så rakk jeg en tur til Svartfjell i slutten av April ( Svartfjell er Kvaløyas høyeste punkt). Det blir pulkttur denne gangen også selfølgelig pakket med masse godsaker. Å for et vær vi hadde

vår og sommer gikk slag i slag. Sett bort i fra at det ikke var noe vår i år. Var på Seilandtur i starten av Juni og det var fortsatt var en meter med snø. Ja da er det vel lov å lengte etter sommer?

Jepp dette er JUNI

Sommerferien år ble i Norge og takk gud for det, men før det skvist innimellom jobb fikk jeg med meg Jeanette og dro til Stabbursdalen nasjonalpark for et par dager. Søringen i meg savnet skog. Det ble hengekøyeovernatting i nydelig vær

Før sommerferien gikk jeg over seiland nasjonalpark.


Hvorfor dra noe sted når vi bor i verdens fineste land.  Pakket traktoren (bilen vår) og Dro mot Senja og Lofoten. Vi var klar for tidenes sommerferie.

Eventyrlandet

på senhøsten gikk til bytting av jobb og en «liten» tur over Sørøya på rundt 9 mil. Det skulle være min lille testtur før årets rusletur fra Lindesnes til Nordkapp

Året har med andre ord vært spekket med opplevelser og ikke minst en god del turplanlegging til Norge på langs

 

Testing av hjemmelaget turmat
Verdens beste John pisker i gang treningen min

Nordlyset glimter fra seg på mørketidstur

 

Takk for 2017. Jeg er klar for 2018 uansett hvordan det går.

🌲🐾🏕

 

 

 

 

Mørketidstur på Seiland


Skjønner virkelig ikke hvorfor jeg ikke har gjort dette før. Skitur med pulk på Seiland midt i mørketiden. Det kan jeg mildt sagt anbefale.

Det skal ikke alltid handle om å gå lengst mulig, og dette ble ikke en av disse turene. Når mørketida kommer over oss, og gradestokken kryper godt nedover blåfargen er det godt å roe ned tempoet litt i takt med naturen. Det skal og nevnes når Jeanette og jeg drar på tur pleier det ofte å bli et etegilde uten like. Pulken ble pakket til randen med ved til ovnen, litt godt i glasset, finnbiff, julebrus, klementiner, sjokolade, kakemenn osv. med andre ord; etegilde denne gang og! Dette resulterer selvfølgelig i at turen opp til Tindstua som var målet for turen ble tuuung. Det var ikke mindre enn en meter nysnø som hadde langt seg i de bratte bakkene opp mot Tindvannene. Vi begge to fikk kjenne på melkesyra. Tror forsåvidt ikke hundene hadde det noe bedre, med snø til langt over magen «ploget» de veien fremfor oss!

Det ble som sagt en tung start på turen, men etter siste bakke slår det majestetiske synet av Seilandfjellene i mot oss, det er blåtime og helt blikkstille. Da er hvert minste hyl og skrik opp bakkene for lengst glemt!

Bare se her her! Hva kan slå dette;

Endelig kom vi frem til hytta, og den var heldigvis åpen. At skulle være åpen kunne vi ikke ta for gitt, så plan B var å legge fra seg pulken og renne tilbake til bilen og hente teltet. Heldigvis slapp vi dette! Ved var det heller ikke i hytta, så innholdet i den blytunge pulken ble ekstra verdsatt når varmen begynte å spre seg i Tindstua.

Etter et par timer var hytta god og varm. Julelysa som jeg tok med ble hengt opp, og i bakgrunnen spilles julemusikken på radioen. Vi åpnet hver vår julebrus og gofla i oss kakemenn. Det er da jeg kjenner julestemningen kommer snikende på meg. Denne følelesen kan ikke sammenliknes med noe annet.

Arjamora mi og gamlemor Mira på snart 11 år. gode venner selvom det nesten skille 9 år mellom dem 😀

Arja koste seg med tørrfor fra Chikopee (skikkelig for uten kornprodukter, vi bruker performance på uker og turer med mye aktivitet. Da det inneholder mer fett og proteiner). og hundepølse fra toppetproducts.no //sponset//

 

En liten måneskinnstur rundt vannet med dyra på slep gjorde seg og, så vi ble ekstra sultne til middag.

Mens Jeanette tester ut sitt nye kokesett tar jeg med kameraet ut og knipser litt bilder. Mens jeg står der ute i måneskinnet lyser hele himmelen opp; nordlyset er overalt og jeg går amok med kameraet!

Nå når jeg har kommet meg hjem kan jeg virkelig ikke forstå hvorfor jeg ikke har gjort dette før.  Det er en enkel beslutning at mørketidstur i desember blir tradisjon hvert år fremover-

 

Søtpotetsuppe 🍜

Skikkelig god tursuppe. Med denne oppskriften kan man tørke suppa og lage turmat. Ta det med i en boks og varm opp på tur eller kose seg med inne når det ikke er turvær

 

Ingredienser

  • 1 chili (eller fler. Jeg synes det holder med en da jeg ikke liker den for sterk)
  • 3 hvitløksfedd
  • 400-600g søtpotet (ca en stor søtpotet)
  • 2 poteter
  • 5 dl vann
  • 1 buljongterning (grønnsak eller hønsebuljong)
  • 1 pakke oatly matfløte (kan bruke melkeprodukt, men jeg velger å bruke denne. Synes det blir mye bedre)

Kutt chillien i små biter. Skrell hvitløken og trykk den ned med knivbladet. Hvitløken tar jeg ut før jeg bruker stavmikseren. Fres chilli og hvitløk i en kjele med litt olje. Ha oppi søtpotet og potet kuttet i biter. Rør rundt, etter ca 2 min hell over vann,buljong og matfløten. La de surre og småkoke til potetene er møre 😋 så bruker jeg stavmikser så du får en glatt og fyldig suppe. Smakstilsetter med sitronsaft og salt og pepper.

Tørking av suppe:

Vent til suppen er kald. Smør det utover på et bakepapir. Ikke et tjukt lag men tynt og fint 0,5 cm ish. Så setter du det i tørkemaskin på 52 grader i ca 5-7 timer. Du kjenner når det er tørt. Jeg bruker å snu bretta halveis i tiden slik at den blir fortere ferdig.

Har du ikke tørkemaskin kan du også bruke stekeovn. Har erfart at det tar mye lengre tid da 🙂 men sett ovnen på over og undervarme. På ca 40-50 grader. Pass på at ovnen ikke er helt lukket. La den stå litt på gløtt.

Når den er ferdig så blir det som et slags stort ark . Jeg knuser det i mindre biter og bruker stavmikseren. Da har jeg et perfekt posesuppe til tur.

😋😋😋

Sørøya – Fra akkarfjord til Hasvik.

Et lite mini eventyr.

Turen startet med hurtigbåt ut til Akkarfjord kai. Det tar bare 35 min ut fra Hammerfest sentrum. Denne turen planla jeg å bli en slags «test» tur før neste års langtur.  All maten jeg har med er selvlaget. Ingen Realturmat denne gangen nei. De siste ukene har jeg prøvet meg litt frem med tørkemaskinen. Så nå var det på tide å teste ut noe av maten. Jeg hadde laget viltgryte, vegansk chili con care, tomatsuppe med ris etc. En annen plan for turen var å bruke kart og navigere selv uten innblanding fra andre. Det er greit når man går flere og diskuterer veien videre, men neste år er jeg alene for det meste og da har jeg ingen andre å diskutere med enn meg selv. I tillegg skulle jeg teste ut skoene jeg skal bruke neste år, soveposen og diverse utstyr. Mye som skal klaffe både nå på denne turen og til neste år. Som forsåvidt nærme seg litt for fort, men nok om det over til Sørøya turen.

Finnvika

Siden vi ikke var på Sørøya før i 4 tiden. Gikk vi ikke så altfor langt første dagen. Vi stoppet rett ved Brennfjellet og tok første camp der. Rakk akkurat en passelig fin solnedgang også.

Skal ikke skrive om hver dag denne gangen. Men skal skrive en liten oppsummering etter litt bilder. Sjekk her da:

Trynet etter et iskaldt bad etter en lang dagsmarsj! Innafor
fantastisk soloppgang. Klokken var vel 05:00 på dette bildet

Oppsummering/Tips/erfaring

Sko: Crispi skarven

Aldri vært borte i bedre sko egentlig. Regnet med gnagsårparty da disse skoene var så og si nye. En av dagene gikk jeg i flere kilometer i myrterreng jeg unngikk ikke elver og etc. Fint og teste skoene skikkelig og jeg tror jeg kan si meg fornøyd. Ingen gnagsår at all og heller ikke våt på beina et sekund av turen (ikke sponset altsåå)

Sekk: Osprey xena 85 L

Redd for å være for positiv her, men bærecomfort fra en annen verden. Det som også er en fordel med Osprey er at de har damesekk. Siden jeg ikke rager så mye mer enn 160 cm over bakken. Så er ofte unisex sekkene altfor store. Godt eksempel er fra reisadalen turen for to år siden. Jeg hadde gnagsår på begge skinkene fordi sekken skled altfor langt ned.

Vakkert rosa morgenlys

Turmat:  Helt ok, et par av måltidene var skikkelig gode. Noe må ha mer krydrer og noe må tørkes annerledes, men det er fremgang og jeg er fornøyd.

Hundemat:  Til vanlig får Arja en kombo av Genesi adult og genesis performance, men på tur gir jeg kun performance. Det er et høy energifor for hunder med høyt aktivitetsnivå. I tillegg til høyenergifor får Arja hundepølser fra Toppetproducts.no (sponset) Det som er supert med dem er at de ikke trenger å fryses eller ligge iskaldt. Så på lengre turer er det helt supert 😍

Solcellepanel: Goal zero nomad 13

kan ikke si at jeg hadde så stor forhåpning til den her saken, men tilogmed på gråværsdag lada den alt jeg hadde med. Fra gopro, telefon, gps og powerbank.

kløv: Ruffwear palisades

Robust og tåler en støyt. Den er også super med avtagbare kløvsekker slik at Arja også fikk seg en pause fra børen ved pauser. Den har også innerlomme på kløven med to «flasker» som kan fylles opp med kaldt vann altså avkjøling for hund. Anbefales

Potesokker: Manmat potesokker (sponset fra Toppetproducts.no)

Helt supre potesokker for lengre turer. De har vanntett impregnering og robuste for all slags underlag. De tålte fint turen på sørøya. Bruker de ikke hele tiden men når det blir mye stein og røft underlag. Men anbefaler å ha et par ekstra med på langtur. I tilfelle noen blir borte (Arja presterte å løpe fra seg en i høyt buskas. Den fant jeg aldri igjen for å si det sånn).

fornøyd frøken.

Sørøya imponerte med sommertempraturer. Blå himmel og nydelig vær. I tillegg til stjerneklare kvelder og dansende nordlys på nettene.

Bildedryss fra ferien

Hvis du har sett instagramkontoen min eller siden på facebook har du sikkert fått med deg at jeg har vært på en aldri så liten Norgesferie. Akkuratt etter min smak. Tenkte å dele med meg noen flotte og ikke fullt så flotte bilder fra turen.

Her har du et lite tilbakeblikk!

Første dagen i Jøkulfjorden

Et lite utsiktspunkt. Å dette paradiset er Senja.

Bålkos.

Etter en flott uke på Senja. Tok vi ferja fra Gryllefjord til Andenes. Etter en dag der plukket vi opp Ida som skulle henge med oss en uke i Lofoten.

Masse kjærleik ❤

Et stykk sliten søring på himmeltindan

Unstad surf camp

Henningsvær

Solnedgang med utsikt mot Lofotveggen.

Nord norge ferie for the win. En god kombo av fjelltopper, rorbuer, teltnetter, lokal øl, stranddager, surfing og flotte mennesker og et stykk fornøyd adventure dog. 🐶❤

 

Seiland på langs.

Kort fortalt om turen. Vi ble kjørt ut av verdens snilleste kar til Store bekkarfjord, hit går det ingen ferje og det er heller ingen kai å legge til. Turen ut tok rundt 35-40 min-

Når vi ankom Bekkarfjord så rodde vi (Les Terese) i land med alt av bagasje og min kjære Arja.

Hvis du ser på kartet ovenfor ser du et enkelt kartutsnitt fra Seiland. Kort om løypa: Opp ved Melkelva, forbi nedre og øvre Melkevann. Så opp mot Seilandsjøkulen, ned i dalen der Øvrevannet og storvannet ligg. Deretter opp til Duollorassa og så ned igjen mot Eidvågting og siste overnattingsplass på Tindstuen. Siste dagen gikk vi de siste 1,2 mila til Fergekaia ved Kjerringholmen. Det ble en fantastisk tur i mektig landskap (og veldig mye opp og ned).

Første dagen.

Tilbrakte vi i Bekkarfjord og oppe ved melkevannene.

Jeg har sett mye fint landskap og natur opp igjennom, men jeg tror jeg kan si sikkert at denne plassen cruiser opp på topplistene. Aldri sett en slik grønnfarge før ei heller et så merkbart landskap. Tror faktisk både jeg og Terese ble trollbundet. Det skal også sies at hverdagen på kvaløya ikke er så grønn så det er litt kontraster inn i bildet også

Bilder fra første dagen

På båten ut tl Bekkarfjord
Her tar Terese siste roturen med utstyr inn til land

Dag to.

Våknet etter en god natts søvn ved øvre melkevann før turen gikk videre opp mot jøkulen.

Tåken lå tett på rundt 600 meters høyde så dette kunne bli spennende. Startet heftig med 400 meters stigning ( sånn ca)rett opp i tåkehavet. Der tror jeg både jeg og Terese fikk jobbet med våre kartkunnskaper, det skal sies at dette området er kupert og det var i tillegg mye snø. Så det gjaldt å holde tunga rett i munnen.

Lunchen tilbrakte vi midt i tåkehavet ikke særlig mye til utsikt, men godt var det alikevel. Så godt at vi begge tok en liten høneblund før vi kom oss videre. Etter dette ble utfordringen skrudd opp et hakk. Vi var nå på høyde med isbreen og da skulle skille mellom breen, tåka og årets snøfall gjorde det vanskelig å se hva som var hva. Selvom vi var smånervøse et par ganger så holdt vi roen og tok oss god tid og tok ingen sjanser noe sted. Det ble også en elvekryssing midt i issødet. Det var kaldt. Etter mange timers tung gange og mye omveier fant vi en fin plass å campe. Tåka haddet også lettet noe så vi så at det var mulig å komme seg ned derfra dagen etter.

Viktig med matchende crocs og cider i skikkelig turglass 😀
Eventyrland

Dag tre ( den store opp og ned dagen)

Morgenen kom og tåkehavet lettet og der kom utsikten frem. Det var verdt hvert eneste steg opp og verdt hver eneste bekymring over platået.

Startet dagen på 650 meter høyde. gikk ned til 147 meter for så derettet gå opp til 750 meters høyde igjen og om ikke det var nok. strevde vi oss ned til 270 meters høyde igjen. Både firbeinte og tobeinte kjente dette godt. Du kan jo da tenke deg når vi kom frem til flotte tindstuen og tok et avkjølende bad og poppet rosèvinen (Den har vi da bært over hele seiland).

 

ok teltutsikt

Dag 4. Endestasjon

Når vi først har gått så langt skulle vi gå hele strekket. siste 1,2 milene ble til kjerringholmen før vi tok ferjen over til kvaløya igjen.

for en tur for et landskap. Tror nok Seiland er mitt Finnmarksparadis.

Vi får se hva jeg sier etter Sørøya på langs i september.