Ljosland til Haukeliseter

Da var jeg faktisk kommet helt til Hallingskarvet, men jeg skal skrive en liten oppsummering av etappe nr 2.

(Bildene kommer nederst i innlegget.)

Den startet på Ljosland etter en god dags hvile. Planen var å fortsette alene men Aiden hang seg på videre. Dagens mål var Gaukhei ca 2 mil unna Ljosland. I første omgang gledet jeg meg villt til å komme meg vekk fra Asfalt og biler. Inn til fred og ro. Hele området rundt ljosland var i byggingsfasen så måtte gå utenom sprengningsområder osv, men når man først var ute av det og kom inn på ei lita tursti som skulle ta meg til gaukhei. Så kjente jeg skikkelig på den gode turfølelsen. Varmen i dag var også trykkende så jeg tok gode pauser for Arja sin del. Etter rundt 5 km ble det et godt og avkjølende bad. Turen til Gaukhei var krevende, dag to med sekk på ryggen og ikke minst fullt opp med nytt depot. Det var flere km med kratt og ur. Men når jeg plutselig så hytta i det fjerne.. aah den følelsen skal man ikke tøyse med. Arja sovna tvert så fort vi var innafør dørene. Jeg slukte en turmat og sov som en stein.

(Dag 10, 7juni) Dagen etter sov jeg så lenge jeg bare kunne. Hadde ingen planer om å stresse. Møtte en hyggelig kar som også var ute å gikk. Det som er fint når man er på tur er at man møter så mange likesinnede. (Takk for praten Vidar).

Skal ikke skrive om alle dager, men her kommer noen av høydepunktene.

  • Campen på toppen av svarteløkfjellet. Den delte jeg med Aiden som også går Norge på langs pluss Alex en dritkul fyr som allerede har vært å traska i over 200 døgn og har gått igjennom halve europa.
  • Alle søte lemen som vi så, pluss rype, rådyr og ørn.
  • Den iskalde ølen som jeg fikk av et hyggelig kjærestepar på svartenut
  • Når jeg endelig kom meg til bykle og rakk akkuratt butikken. Det vil si fråtsing på høyt nivå.

Så uten tvil et stort høydepunkt på denne etappen. De to dagene jeg tilbrakte hos familien Bratland. Som jeg rakk å bli ganske så godt kjent med. Finere og mer gavmilde mennesker har ikke jeg vært borte i ❤

Etter dette var det kun 3 mil igjen fra Bjåen til Haukeliseter. En ikke så kjent tursti men utrolig flott natur og møtte ikke her heller et eneste menneske. Møtte sau da, som Arja har veldig lyst til å springe etter.

Denne etappen i forhold til første etappe kan ikke sammenlignes. Lite tunge tanker, lite anger og mye glede og flott natur. Første del gråt jeg vel nesten mer enn jeg smilte. Nå har det heldigvis snudd. I tillegg så venter det nå ei uke med selskap av mine fine venninne Ida.

 

❤🏕🇳🇴

Her er jeg på tur oppover mot Gaukhei
Her har Arja fått øye på en liten røyskatt 😅
Utrolig flott i setesdalheiene

Rypemor som passe kyllingene sine

Fornøyd vandrer