Pasvik

Pasvik er gjennomført. Den turen her hadde jeg faktisk planlagt lenge, eller ikke planlagt men datoen var ihvertfall satt tidlig i høst. I hovedsak for at Jeanette skulle få fri i turnusen sin.

Vi startet tidlig tirsdagsmorgen fra Hammerfest. Rett etter Jeanette sin siste nattevakt. Bilen var pakket dagen før og Arjamora mi hadde blitt luftet og «klar» for 50 mil i bil. Vi kjørte jo ikke våres bil som har automat og når gamlemor skal ta over for Jeanette fra Karasjok. Siden ho faktisk ikke hadde sovet. Altså jeg har ikke kjørt med gir på si 3 år. Jeg satt stiv som ei pinne de usle 8 milene jeg kjørte. Da orket nemlig ikke Jeanette å sitte ved siden av stressguri lenger. Altså veien var sporete og jeg møtte mye tungtrafikk på veien. Vil si det er viktig med litt unnskyldninger.

Kald men flott start på turen. Første solglimt i Finnmark. kjærkomment syn med andre ord

Vi valgte å starte på onsdagsmorgen til Pasvik. Siden vi var slitne begge to etter nattevaktshelg. Overnattet derfor i Kirkenes. På morgenen våkner vi opp til en noe kaldere morgen enn hva jeg er vant til. Faren til Jeanette var noe bekymret for oss, det står -32 på gradestokken og han sier at det alltid er kaldere i Pasvik. Noe han hadde helt rett i.  Da vi går ut av bilen og spenner på oss ski og pulk viser gradestokken ikke mindre -38. Det er noe uvant for en stakkars søring.

Vakre men kalde Holmenkoia

Har heldigvis begynt å lære å kle meg i kulden, så jeg passer på at jeg verken blir svett eller kald i løpet av turen opp til Holmenkoia. Note to self: Les litt bedre om de ulike ødestuene i Pasvik. Holmenkoia er nemlig den eneste som trenger en skikkelig utbedring. Utover kvelden og natta, fikk vi aldri hytta gjennomvarm. Så vi pakket på oss ull og dunklær og la oss i ring rundt ovnen. Det var en utrolig fin opplevelse selv om den var  kald. Det er fint noen ganger og kunne kjenne på egne grenser og utfordre seg selv litt.

Arja sover søtt midt i mellom meg og Jeanette

 

Vi bestemmer oss for å gå videre til Høvasskoia dagen etter. Denne hytten skal vist ikke trenge utbedring. Satser på å få en gjennomvarm hytte.

Morgenen kom og vi hadde alle sovet godt. Jeanette med sin vinterpose som hun hadde fått av kjæresten i julegave. Den sto til forventningene med andre ord.

Jeg sov med min helt «nye» vinterpose. Denne her har jeg fått av min pappa som han brukte på sine yngre dager.  Soveposen er en ajungalak tyin, den gode gamle sorten. Det skal sies at jeg var noe skeptisk om den holdt stand med tanke på alderen. Skepsisen forsvant fort når man våkner første natten i x antall minus og er altfor varm. Ikke minst er det bra for miljøet #Gjenbrukerkult

Liten sovegris i soveposen sin

Vi ruslet videre etter frokost og ja frokosten var bånntæla så vi tinte opp pålegget over ovnen og polarbrødene inne i ovnen.

Vi kom frem til Høvasskoien like før det mørknet. Jeg regnet med å bruke noen timer på å få varmet opp koien, men når vi kommer frem ble vi møtt av to hyggelige karer som hadde overnattet fra dagen før. Så det ble oppvarmet koie og kaffe istedenfor når vi kom frem. Det gjorde godt etter en kald natt i holmenkoia.

Vi delte koien første natten før de tok seg videre. Hyggelig kveld med samtaler og felles glede for friluftslivet.

Gradene hadde steget betraktelig denne dagen og det var ikke mer enn rundt -6 ute. Så vi bestemte oss for en liten dagstur.  Snøen ligger som et teppe over skogen, ikke et vindpust og lyden av stillhet. Ferske spor i snøen av en elg som er ute på leting etter mat i morgentimene. Det er da jeg tar meg selv i å smile for meg selv. Dette er ren og enkel lykke. Arja løper foran meg, ingenting er bedre enn å trekke når man er på tur.

fine turkompisene mine

Vi stoppet ved en liten holme, slik at vi hadde utsikt over området. Håper jo å få se noen dyr i løpet av oppholdet i Pasvik.

Kvelden kom og vi bestemte oss for å fyre bål ute. Skyene hadde beveget seg bort og månen tittet frem. Bål, måneskinn og godt selskap. Okei oppskrift på en fredagskveld.

Når vi forlot høvasskoia må jeg si det var noe vemodig. For en fantastisk liten koie og for en plass. Heldig er vi som har disse flotte koiene og bruke. De står åpne for alle og er forsynt med ved og med gass til matlaging.

Planen for siste natt var utenatt, men heldig som vi var så hadde gradene nå krympet seg nedover til -25. Vi pakket pulkene og gikk for at dette skulle gå fint. Når vi kom til ellentjern og rett ved der vi planla og sov, gikk vi igjennom overvannet på isen. Gikk fint for våres del. Sett bort ifra at skiene ble til isklumper og fungerte særdeles dårlig. Lillefrøkna mi derimot fikk store isklumper under potene grunnet vannet. Noe som også gjorde at hun ble kald. Tror nok det hadde gått fint, jeg fjernet dem og vi potene tørre. Men ville ikke ta sjansen på at Arja min skulle ha det vondt. Jeg har en tendens til å bekymre meg litt når det gjelder frøkna. Selv om hu er en hardfør liten malamute.

Natten ble dessverre ikke ute alikevel. Det ble en liten hytte i vaggatem. Tenker det er viktig å gi opp uten å føle man har «tapt». Hele turen i seg selv var jo et lite eventyr.

Jeg vet i hvert fall at selv om det er en lang kjøretur til Pasvik. Så er nok ikke dette siste gangen jeg ferdes i disse skoger. For en fantastisk opplevelse.